2012

Norsk Romsenter og Telenor Satellite Broadcasting starter ASK-studien (Arktisk satellittkommunikasjon) for vurdering av arktisk satellittbasert bredbånd

2015

Space Norway (etablert 2014) starter ASBM-prosjektet. Hensikten med arbeidet er å avklare om et realistisk business case kan etableres. Et preliminært design basert på Ka-, Ku- og X-bånd utvikles. Det er kontakt med flere internasjonale satellittleverandører og en rekke mulige interessenter/kunder, herunder Inmarsat og Forsvaret. For å være en troverdig aktør kreves en betydelig egenkapital og Space Norway søker NFD om tildeling av slik egenkapital.

2017

– Space Norway søker FCC (Federal Communication Commission) om landingsrettigheter for sivilt bredbånd i USA og får tildelt slik tillatelse 3 november 2017.
– Myndighetene gjennomfører Konseptvalgutredning og Kvalitetssikring for satellittbasert bredbånd i Nordområdene.

2018

– Stortinget beslutter i juni betinget tilførsel av egenkapital på inntil 139 MUSD for realisering av bredbånd i Arktis.
– Space Norway sender i juli forespørsel/Request for Proposal til seks aktuelle satellittbyggere. Tilbudene mottas i oktober, og i desember besluttes det å forhandle med to selskaper.
– Det norske Forsvarsdepartementet forhandler avtale med US Department of Defense om inkludering av militære nyttelaster på Space Norways satellitter.

2019

Datterselskapet Space Norway HEOSAT opprettes, og nå går det fort. I løpet av noen korte måneder i mai/juni/juli kommer følgende viktige milepæler på plass:

– Avtale med Northrop Grumman undertegnes 20. mai om bygging av de to satellittene ved deres fabrikk i Dulles, Virginia, USA.
– Avtale med KSAT om å bygge bakkesegmentet for programmet, inklusive bygging av flere nye 9-meters bakkeantenner for kommunikasjon med satellittene.
– Avtale med Inmarsat inngås om leie av nyttelasten for Ka-bånd
– Avtale med Forsvaret inngås om bygging av nyttelast for militært X-bånd og integrasjon av en US Air Force nyttelast for amerikansk militær kommunikasjon i nordområdene

-Avtale om oppskyting av satellittene inngås med SpaceX 29. juni
– Intensjonsavtale inngås med IDEAS om leveranse av strålingsmonitor for integrasjon på én av satellittene
– Avtale inngås med DNB om banklån for finansiering av deler av programmet
– Regjeringen stadfester tildeling av egenkapital på inntil 101 MUSD og orienterer Stortinget om dette den siste dagen før Stortingets sommerferie. Se video fra Stortinget i lenke under

– 3. juli godkjennes alle avtaler av Space Norways styre. Dette kalles Effective Day of Contract (EDC) og bygging av satellittene starter samme dag
– Satellite Operations Centre (SOC) etableres og ingeniører og ledelse av SOC ansettes

2020 - Bygge- og planleggingsfasen.

Space Norways Field Office hos Northrop Grumman blir etablert med bemanning fra Space Norway og fra Inmarsat. I 2022 ble personellet utvidet med folk fra US Space Force.
En stor milepæl er nådd når Critical Design Review gjennomføres.

2021 - Byggefasen

Fabrikken hos Northrop Grumman er i full sving, og nyttelastene bygges. De tre gateway-antennene og satellittoperasjonssentrene på Bardufoss og i Tomsø er ferdig bygget.
Avtale med IDEAS, EU-kommisjonen og Romsenteret om strålingsdata for neste generasjon Galileo-satellitter undertegnes

2022 - Testfasen

Flere milepæler nås når de ulike enhetene i satellittene settes sammen i Module Mate. Etter dette går testingen over i en ny fase som heter Single Line Flow, som betyr at testene foretas på hele systemet under ett. Fra januar til august er satellittoperatører og ingeniører på kurs hos satellittoperatøren Avanti i UK. I juni gjennomføres Ende-til-Ende test av bakkenettverket hvor alle bakkebaserte kommunikasjonslinjer testes. I oktober overtar Space Norway HEOSAT ansvaret for satellittkontrollsytemene.
Les artiklene som utdyper dette under:

2023 - Testfasen

Alle elementene er kommet på plass på satellittene og de er satt sammen slik de skal være.  I denne fasen går satellittene igjennom omfattende testing på systemnivå. De testes for de ulike påvirkningene satellitten går igjennom i løpet av selve oppskytingen og levetiden i rommet. En av de aller mest omfattende testene kalles TVAC. Denne tester påvirkningen i ekstrem kulde og ekstrem varme.  Senere gjennomføres tester for vibrasjon, akustisk, sjokk og ytelsesmålinger. Også antennemålinger blir gjennomført.