Datterselskapet har som eneste formål å gjennomføre Space Norways program for bredbånd i Nordområdene.
Om HEOSAT
Space Norway HEOSAT AS (HEOSAT) er etablert som et «single purpose company» for etablering av bredbånd i nord. Arbeidet med programmet startet formelt da alle kontrakter var på plass 3 juli 2019 – etter flere år med forberedende arbeid. Selskapets CEO er Dag Stølan.
ASBM Programmet ledes av Programleder Kjell-Ove Skare. Leveransene i programmet kommer gjennom et satellittprosjekt som ledes av Oddveig Tretterud og et bakkeprosjekt som ledes av Arne Jørgen Mæland. Birger Johansen er sjefsingeniør og leder programmets systemingeniørgruppe.
Satellittprosjektet er basert på kontrakt med Northrop Grumman Space Systems (tidligere Orbital Corporation) som skal bygge to satellitter basert på plattformen GEOstar 3.
Illustrasjon: Northrop Grumman Space Systems
Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM)-programmet
Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM)-programmet er i dag i implementeringsfasen, trinn 3. Beslutning om gjennomføring ble fattet i 2019. Programmet består av to satellitter med tilhørende bakkesegment. Satellittene vil gå i høy-elliptisk bane over Arktis og vil gi kontinuerlig bredbåndsdekning nord for 65. breddegrad. Satellittene med nyttelaster er under bygging hos Northrop Grumman i USA. Satellittene veier cirka 2 tonn hver og måler 3x3x4 meter. Med solcellepaneler i utslått posisjon blir vingespennet 27 meter. En av nyttelastene, en strålingsmonitor, bygges av det norske selskapet IDEAS i samarbeid med Norsk Romsenter og ESA.
Det er inngått avtale med SpaceX for oppskyting med en Falcon 9- bærerakett, og forventet oppskyting fra Vandenberg Air Force Base er i første halvdel av 2024. Det ble i 2019 inngått avtale med KSAT om oppbygging av bakkesegment for ASBM-programmet. I parallell med prosjektutviklingen bygger Space Norway og KSAT sammen opp et satellittkontrollsenter i Tromsø, for drift av satellittene når disse blir operative i 2024.
Bildet er fra fabrikken til Northrop Grumman Tactical Space i Dulles, Virginia. Avbildet: Oddveig Tretterud, Space Project Director i Space Norway Heosat AS.
Foto: Northrop Grumman
Satellittoperasjonen
Det er etablert et samarbeid mellom Space Norway HEOSAT og KSAT om operasjon av ASBM-satellittene.
Satellitbane
Satellittene vil gå i en Three Apogee (TAP) bane med høyeste banehøyde (apogeum) på 43500 km og laveste banehøyde på 8100 km (perigeum). Satellittene vil gå i samme baneplan med 63 grader inklinasjon og 8 timers separasjon. Hvert omløp tar 16 timer og med to satellitter gir dette full dekning i hele Arktis nord for 65°N (se animasjon). Satellittene er aktive i ca 10 timer hvert omløp, og dette gjør at satellittene har opptil 2 timer overlapp hvor begge satellittene er aktive mens de dekker hele området nord for 65 grader.
Om satellittene
Satellittene vil ha følgende nyttelaster:
- X-bånd for det norske forsvaret
- Ka-bånd for Inmarsat
- En nyttelast for det amerikanske forsvaret.
- Én av satellittene vil ha med en strålingsmonitor som bygges av det norske selskapet Ideas og ESA. Denne skal innhente informasjon om strålingsmiljøet i satellittenes bane og bidra med viktig informasjon for forberedelsene til bygging av neste generasjon Galileo-satellitter (Europas navigasjonsystem).
Begge satellittene skal skytes opp av SpaceX på en Falcon 9 rakett i 2024 – en såkalt «dual launch». Oppskyting vil skje fra Vandenburg Air Force Base i California.
ASBM-programmet leverer strålingsdata til EU
Om noen år skyter EU opp neste generasjon av Galileo navigasjonssatellitter, satellittene som gir oss posisjoner til mobiler, klokker og alt som trenger eller viser din posisjon. Space Norway og IDEAS samarbeider om å bidra med strålingsdata som hjelper EU i planleggingen av oppskytingen.
Tekniske data
- Plattform
- Northrop Grumman GEOStar3-123-10
- Levetid
- 15 år service / 16 år fuel
- Masse – tørrvekt
- 1925 kg og 2030 kg
- Masse – med drivstoff
- 3505 kg og 3695 kg. Totalt 7200 kg
- Solcellepanel effekt
- 7235 W
- Batterikapasitet
- 9910 Wh
- Fremdrift
- Bi-Prop Transfer Orbit Monoprop On-Orbit Stationkeeping Bi-Prop Orbit Maintenance
- Nyttelaster
- X-Bånd nyttelast Ka-Bånd nyttelast EPS-R nyttelast NORM strålingsmonitor (på ASBM-1)