En av de første store milepælene i et satellittprosjekt er en såkalt Preliminary Design Review (PDR), som etterfølges av en Critical Design Review (CDR).
Fremdeles er det sånn at satellitter ikke er hyllevare, det vil si at svært få satellitter serieproduseres. Selv de vanligste kommunikasjonssatellitter og værsatellitter bygges i svært små serier (ofte bare én om gangen) og tilpasses en del under byggingen. De fleste satellittprosjektene er utviklingsprosjekter med en betydelig teknisk og økonomisk usikkerhet. ASBM-satellittene er svært store og svært komplekse, noe som betyr at selv om grunnprinsippene er like, må alt må bygges fra bunnen.
Først sender man ut en tilbudsforespørsel til flere leverandører, den kalles Request For Proposal (RfP). Leverandørene får beskjed om hvilke nyttelaster som skal om bord, det defineres hva som skal inngå i leveransen og hva som forventes av funksjonalitet. Space Norway valgte Northrop Grumman som leverandør av ASBM-satellittene i 2019, og designarbeidet begynte umiddelbart.
Våre satellitter er kommunikasjonssatellitter. Det betyr at nyttelastene om bord består av radioutstyr som skal motta radiosignaler fra bakken, for så å sende dem tilbake. Fordi satellittene går i bane langt ut i rommet, kan man gi radiodekning og kommunikasjon til svært store landområder samtidig. Det spesielle med ASBM er at én satellitt kan gi radiodekning i hele Arktis fra sin posisjon i rommet, og det til enhver tid vil vær minst en satellitt synlig over hele dekningsområdet.
Om bord trengs antenner for både sending og mottak, signalfiltre for å fjerne uønsket støy, og forsterkere som sørger for at det svake signalet som blir plukket opp fra jorda blir sterkt nok til å kunne bli sendt ned igjen. Litt forenklet kan man si at satellittene plukker opp hvisking fra jorden og brøler tilbake. Dessuten blir signalene flyttet ned i frekvens for å unngå at signaler man sender tilbake til jorda ikke kommer inn i mottaksantennen på satellitten.
Til all denne aktiviteten trengs strøm som blir produsert av store solcellepaneler, store batteribanker som gjør at utstyret fungerer når satellittene ikke får sollys, og temperaturkontroll som sørger for at utstyret om bord fungerer under mest mulige normale forhold selv om temperaturen veksler mellom veldig varmt og veldig kaldt. Alle disse elementene blir skreddersydd for å akkurat dekke kravene satt i spesifikasjonen, pluss en margin som typisk kan være 50% ytelse over kravet hvis det for eksempel er snakk om levetiden til en komponent.
Leverandørens første designfase avsluttes med en såkalt Preliminary Design Review (PDR), hvor leverandøren presenterer sitt designforslag for hvordan satellitten skal bygges og se ut. Her viser de hvor de mener de ulike komponentene og enhetene bør plasseres, hvilken ytelse hvert delsystem skal ha, hvordan satellittene skal opereres osv. PDR ble gjennomført for ASBM-satellittene i februar 2020. Etter PDR er det fremdeles muligheter for endringer i designet, og man evaluerer designet løpende og gjør tilpasninger, gjerne sammen med leverandørene av nyttelastene som skal om bord i satellitten. Denne fasen varer gjerne ett års tid.
Når disse viktige beslutningene er på plass, kommer Critical Design Review (CDR). CDR for våre satellitter ble gjennomført i august 2020. Her blir man enige om hvordan det endelige designet blir. Etter denne gjennomgangen gjøres det ikke endringer i oppsett og det tilføres ikke flere bruksområder eller enheter på satellitten. CDR låser designet, og konstruksjon og bygging igangsettes.
