Statsat ble etablert i 2013 og er et 100% eiet datterselskap av Space Norway.
Statsat – et ledende mikrosatellittmiljø
Mikrosatellitter er små og kostnadseffektive satellitter som er godt egnet til å yte spesifikke tjenester til allmenne formål. Norske myndigheter har besluttet å se nærmere på mulighetene for å utnytte rominfrastruktur til offentlige formål. Statsat er etablert for å ivareta dette gjennom anskaffelse og drift av rominfrastruktur for norske statlige formål, og skal yte kostnadseffektive tjenester til enheter innen den norske stat.
Statsat har operert satellittene AISSat-1 og AISSat-2 for Kystverket siden mai 2015. NorSat-1 og NorSat-2 ble skutt opp sommeren 2017 og er inkorporert i Statsats automatiserte drift. Etter oppskytingen av NorSat-3, har selskapet operativt ansvar for 5 satellitter.
Statsat ledet også arbeidet med etableringen av Kystverkets nedlesningsstasjon i Vardø som er det primære punktet for kommunikasjon med satellittene. Bakkestasjonen stod ferdig i april 2015.
Statsat Kontrollsenter
Statsat har kontrollsenter på Skøyen i Oslo. Operasjonen baserer seg på egenutviklet programvare, DyST. Dette programvaresystemet styrer planlegging av missions, kommunikasjon med satellittene og kommandering av aktivitetene ombord.
DyST er utviklet for å være et mest mulig autonomt system med minimalt krav til av manuell involvering. Resultatet er et kontrollsenter uten fast bemanning og som automatisk reparerer gjenkjennbare feil på satellittene.
Automatiske og manuelle funksjoner
Programvaresystemet, DyST – Dynamic Satellite Tasking, har både automatiske og manuelle funksjoner:
Automatiske funksjoner
- Ukesplanlegging av nedlesning og bakkestasjonsbruk
- Kommunikasjon med Kongsberg Satellite Services (KSAT) om styring av antenner
- Planlegging og opplasting av satellittkommandoer
- Nedlesning av satellittdata (nyttedata som AIS og telemetridata)
- Behandling og videresending av nyttedata til brukere
- Sjekk av status for satellittene og bakkesegmentet
- Automatisk feilretting og logging av gjennomførte rettinger
Manuelle funksjoner
- Analysefunksjoner
- Statistikk
- Systemovervåkning
- Visualiseringsfunksjoner
- Manuell kontroll
- Logging av manuelle aktiviteter
Satellittene
Felles for alle satellittene som Statsat opererer er at de har en AIS-nyttelast ombord. De er små og kostnadseffektive typisk med 3-5 års forventet levetid.
De beveger seg i Low Earth Orbits, såkalte LEO-baner. For våre satellitter vil dette si rundt eller noe over 600 km.
AISSat-1
Satellitten ble skutt opp fra India i 2010 med den indiske raketten PSLV (Polar Satellite Launch Vehicle), Med utvendige mål på ikke mer enn 20x20x20 cm pluss antenner er AISSat-1 en liten satellitt. Den har operert langt utover sin forventede levetid. Fra og med juli 2022 er ikke lenger satellitten operativ, men blir fremdeles fulgt av Statsat.
AISSat-2
Oppfølgeren til AISSat-1 ble skutt opp med en russisk rakett av typen Soyuz fra Baikonur i Kashakstan sommeren 2014, og har identisk utseende og elektronikk som den første satellitten. Den ble skutt opp for å gi Kystverket bedre AIS-dekning og sikre en redundans i tilfelle en satellitt skulle få problemer.
Både AISSat-1 og AISSat-2 veier noe under 10 kg.
NorSat-1 og NorSat-2
Disse satellittene har en litt større formfaktor enn AISSat-ene med sine 20 x 30 x 40 cm, og en masse på rundt 17 kg. Disse ble skutt opp på samme bærerakett fra Baikonur sommeren 2017.
Den økte størrelsen gir plass til flere eller større nyttelaster. Mens NorSat-1 (i tillegg til AIS-nyttelasten) har en forskningsnyttelast for Universitetet i Oslo, og en for PMOD i Davos, Sveits, har NorSat-2 verdens første nyttelast for VDES – VHF Data Exchange System. VDES-nyttelasten er utviklet av Space Norway.
NorSat-3
I april 2021 ble NorSat-3 skutt opp med en VEGA bærerakett fra Kourou i Fransk Guyana. Denne har samme plattform som NorSat-1 og -2 og har med seg en navigasjonsnyttelast for Forsvarets Forskningsinstitutt.
NorSat-TD
NorSat-TD er den første satellitten under Statsats kontroll som har en liten rakettmotor for mindre baneforflytninger. Denne motoren skal testes ut i 2024. Det blir den første gangen Statsat gjennomfører banemanøvre. Statsats SSA-team (Space Situational Awareness) beregner satellittbaner både før og etter testskytninger.
Satellittene
NorSat-TD
Orbits
18 878
Altitude
388 km
NorSat-3
Orbits
29 003
Altitude
559 km
NorSat-2
Orbits
49 757
Altitude
553 km
NorSat-1
Orbits
49 726
Altitude
562 km
AISSat-1
Orbits
87 462
Altitude
588 km
AISSat-2
Orbits
65 718
Altitude
603 km
Om Statsat
Statsat AS ble opprettet i 2013 som heleid datterselskap av Space Norway AS. Selskapet er etablert for å kunne levere tjenester til statlige etater innenfor utvidet egenregi. Dette innebærer at staten via Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), som eier av Space Norway AS, gjennom sitt eierskap og kontroll over selskapet og gjennom vedtektene for de to selskapene, har en gjennomgående kontroll i Statsat AS. NFD skal blant annet godkjenne oppdrag Statsat tar for statlige enheter.
En målsetning med Statsat er å ha et kompetent miljø for å realisere satellittprosjekter for myndighetsbruk. Selskapet har fokus på kostnadseffektiv tjenesteleveransene. Selskapet skal besitte teknisk og operative kompetanse på satellitter og tilhørende infrastruktur som er nødvendig for å sikre velfungerende leveranser.
En hensikt er å oppnå en lavere terskel for norske myndigheter til å ta i bruk ny teknologi ved at et høykompetent miljø står til disposisjon for enkel utnyttelse.