TVAC- testen er en av de viktigste og mest omfattende testene satellittene gjennomgår før oppskyting. TVAC simulerer forholdene i øvre atmosfære og ytre rom og utsetter systemene og komponentene for vakuum og ekstreme temperaturforskjeller, og det hele skjer i et fullt kontrollert miljø.
Satellitter under bygging blir testet hele tiden. For hver nye enhet som legges til satellittkroppen, tester man at den fungerer som den skal på satellitten og sammen med de andre enhetene. Hver av satellittene ASBM 1 og ASBM 2 består av rundt 100 enheter hver. Når alle enhetene er sammenkoblet, blir hele satellitten testet på nytt i flere omganger. En av de mest omfattende testene er TVAC-testen som står for Thermal Vacuum Chamber. Det er avgjørende å teste satellittene før oppskyting for alle de forholdene den vil bli utsatt for, både under oppskyting, men også i bane rundt jorden.
TVAC simulerer rommiljøet ved å fjerne luft og dermed også trykk, og ved gjentatte ganger å påføre ekstrem kulde og ekstrem varme. Dette gjøres gjennom varmeleding og stråling. Vanligvis brukes flytende nitrogen eller en annen kuldevæske for de kalde temperaturene og stråling eller varmeledere for å lage varme. Testen består av først å veksle mellom varmt og kaldt, for så å holde miljøet stabilt varmt og så stabilt kaldt. Det foretas tester også under prosessen med å lage vakuum.
Skader på komponenter ute i rommet skyldes som regel stråler fra solen, for strålingen fra solen blir ikke filtrert gjennom atmosfæren slik som nede på jorden. ASBM-satellittene går i en høyelliptisk bane, og de blir utsatt for ekstreme temperaturforskjeller i løpet av hver runde rundt jorden. Satellittkroppene er pakket godt inn slik at temperaturen inne i kroppen er forholdsvis stabil, man sørger for at den ikke svinger mer enn mellom pluss 10 og 40 grader. Men på utsiden varierer temperaturen ekstremt. Fordi det ikke er atmosfære i rommet, vil den siden av satellitten som er vendt mot solen, være svært varm, mens baksiden fremdeles er svært kald. Det er altså stor forskjell på temperaturen i løpet av en runde rundt jorden, og samtidig er det hele tiden stor forskjell på temperaturen på utsiden og innsiden av satellitten og på forsiden og baksiden. Nærmest jorden går banen over den sørlige halvkule, der satellittene befinner seg rundt åtte tusen kilometer ute. Når de beveger seg over den nordlige halvkule, befinner de seg rundt 43.500 kilometer ute. Hver runde er på 16 timer, og den høyeste temperaturen utsiden av satellitten blir utsatt for, er rundt 100 grader pluss, den kaldeste er minus 60 grader. ASBM-satellittene er beregnet å være operative i rundt femten år, hvilket betyr cirka 21.900 omløp rundt jorden. Det er viktig at de tåler temperatursvingninger godt.
Testkammeret som satellittene plasseres i, er akkurat store nok til å romme dem. Under testing er ikke solpaneler og antenner foldet ut, de blir testet separat på andre måter. Satellittene festes via en ring på den ene kortsiden til en L-formet stang som så setts inn i kammeret, og selve testen tar rundt seks uker.
