Andre nyheter

Alle nyheter

Vårt Field Office i USA

Space Norways to høyelliptiske satellitter skal skytes opp fra Vandenberg Space Force Station i California. Selskapet som bygger våre satellitter, Northrop Grumman (NG), holder også til i USA. ASBM-programmet har derfor ansatt et team som jobber i USA for å følge opp byggingen helt frem til oppskyting.

Oddveig Tretterud er ASBM-programmets prosjektleder for Space-prosjektet og ansvarlig for å følge opp bygging av begge satellittene og oppskytingen. Oddveig reiste i 2020 over til Dulles, rett utenfor Washington DC der NG har sitt hovedkontor for å bygge opp vårt Field Office. Hun har arbeidet i USA med bygging av satellitter før, så hun er godt kjent i bransjen, og ikke minst vet hun hva slags kompetanse som må til for å følge den kompliserte prosessen som bygging av slike satellitter er.

Satellittene Space Norway har kjøpt av NG er på ingen måte hyllevare eller et samlebåndsprodukt. Satellittene er veldig kompliserte, og det er svært mye teknisk krevende manuell jobb involvert i det som egentlig er en kompleks logistikkoperasjon. Beslutninger må tas på kort varsel, så man må ha noen til stede hos leverandøren som følger dem fra dag til dag. Alt går ikke på skinner i så kompliserte prosesser, og det er mange valg og vurderinger som kontinuerlig må gjøres i løpet av prosjektet, så tilstedeværelse fra oppdragsgiver sikrer at disse beslutningene resulterer i best mulig leveranse for våre kunder. I tillegg til Oddveig består teamet i USA av konsulenter med erfaring innen de ulike fagområdene som inngår i et slikt prosjekt, og det trengs folk med detaljkunnskap på disse områdene. Teamet er satt sammen av Jim, Roland og Chris, tre meget erfarne ingeniører som har jobbet med lignende prosjekter i flere tiår, blant annet for Telesat, som er en stor kanadisk satellittoperatør. I tillegg er det tre personer til stede fra to av Space Norways kunder til satellittene, Inmarsat har to personer der, og US Space Force har én person som jobber på vårt Field Office.

Arbeidet for Oddveigs team består av daglige møter med leverandøren, først i designfasen med mange analyser og vurderinger mot vår kravspesifikasjon.  Da designet var godkjent, startet testing på hver enkelt komponent hos underleverandører, før de ble levert til Northrop Grumman for integrasjon på satellittplattformen med påfølgende testing på systemnivå. Testing er en omfattende prosess med nøye planlegging og gjennomføring, og resultatene diskuteres ihht kravspesifikasjonene etter alle gjennomføringer. Er alt ok så godkjennes de. Særlig når det oppstår feil under testing må man sette i gang detaljerte prosesser for å identifisere årsaken til feilen, bli enig om hvordan feilen skal rettes, fikse problemet og sikre at det ikke skjer igjen! Her er Field Office teamet involvert i alle stegene og diskusjon og godkjenning av tiltakene som iverksettes. Underveis rapporteres det hele tiden på status, framdrift, risikoområder og tiltak. I tillegg er teamet ansvarlig for å koordinere kommunikasjonen mellom NG og rakettleverandøren SpaceX.

Vårt Field Office følger altså prosjektet fra designfasen, gjennom byggefasen og kontinuerlige tester av utstyret. Når byggingen er ferdig og satellittene klare så blir de flyttet til oppskytingslokasjonen. Etter oppskytingen fortsetter testene i bane. Først da er det endelig klart for å overlevere satellittene til driftsorganisasjonen i HEOSAT, og Field Office teamets jobb er ferdig.

Andre nyheter

Alle nyheter

Banemekanikk – hvordan styre en satellitt

Hva er det som holder en satellitt i banen den er skutt opp i? Hvilke krefter virker på en satellitt ute i rommet?  Er påvirkningen en satellitt blir utsatt for lik uansett hvordan banen ser ut?

Det tar årevis å få en satellitt klar til oppskyting, og når satellitten forlater raketten som har tatt den ut i verdensrommet, er jobben langt fra ferdig. Space Norways to høyelliptiske satellitter blir skutt opp av raketten Falcon 9 til en høyde på circa ti tusen kilometer. Da starter en lang ferd utover, og det er først når de når 43 tusen kilometer ut, at de legger seg i en bane hvor de skal gå i 15 år. Denne turen kalles baneheving, og den er beregnet å ta ti dager. Om bord i satellittene finnes to tanker med drivstoff, og rundt omkring på satellittkroppen finnes små rakettmotorer som fyres av for å korrigere kursen. Rundt 90% av alt drivstoffet satellitten har med seg, brukes under banehevingen. For å komme ut til riktig bane, må ingeniørene beregne akkurat hvor mye kraft som skal til for å oppnå riktig kursendring. Banemekanikk er å beregne alle krefter satellittene blir utsatt for og alle kurskorreksjonene den vil trenge i hele sin levetid. De resterende ti prosentene av drivstoff vil brukes til å opprettholde riktig bane i 15 år.

Satellitter i bane utsettes for krefter kontinuerlig. Den sterkeste påvirkningen kommer fra jordens gravitasjonsfelt, og i tillegg virker tyngdekraft fra både solen og månen på satellittene. Solens, månens og jordens posisjoner er forutsigbare, så mye av påvirkningen på satellittene kan simuleres og forhåndsberegnes. Men man vet aldri. Plutselig kan det være dårlig vær den dagen raketten skal opp, og med endret utskytningstidspunkt, endrer miljøet seg for satellitten. Alle beregningene må gjøres på nytt.

Satellitten selv vet ikke nøyaktig hvor den er, så den informasjonen må den få fra bakken. Man beregner satellittens nøyaktige posisjon fra bakken ved å triangulere signaler man peker mot den, og det er ved hjelp av disse beregningene man vet om banen må korrigeres. Ingeniørene på bakken regner på eksakt posisjon hvert omløp som er på 16 timer. Da blir det beregnet nøyaktig hvor mye hvilke av motorene om bord må fyres av for å korrigere kursen, og hele tiden må man sjekke og beregne hvor mye drivstoff som er igjen. Slike banemanøvere blir gjort hver 14 dag i hele satellittens levetid, og to større korrigeringer av kursen er planlagt i år 10 og år 12.  

Andre nyheter

Alle nyheter

Siste amerikanske nyttelast levert til ASBM

ASBM-programmet blir fremhevet av amerikanske forsvarskilder som et stjerneeksempel på internasjonalt samarbeid i romsektoren. Den 28. november leverte U.S. Space Force andre og siste del av sin kommunikasjonsnyttelast til Space Norways ASBM-program. Første del av Enhanced Polar System Recapitalization (EPS-R) - nyttelasten ble levert i juni i år, og begge nyttelastene skal skytes ut i høyelliptisk bane fra en SpaceX Falcon 9-rakett fra Vandenberg Space Force base i slutten av 2023.

Les hele Space News- artikkelen skrevet av Sandra Erwin her

Andre nyheter

Alle nyheter

Space Norway hos Speisa studenter på NTNU

Torsdag 10.november var det Speisa Karriere på NTNU i Trondheim. Systemingeniør Trym Erik Spangenberg og sjefsingeniør i ASBM-programmet Birger Johansen representerte Space Norway på stand i realfagsbygget.

Flere ulike aktører fra romindustrien var til stede på stand, det samme var studentorganisasjonene som orienterer seg mot space. Interessen fra studentene var stor, og det var mange besøkende hos Space Norway. Dagen var satt av til å snakke med studenter i messeområdet, ulike foredrag gjennom dagen, og på kvelden var det tapas og mingling på Digs restaurant i Trondheim.

-Studentene er opptatt av å vite hvilke fagkretser som egner seg for en jobb i romindustrien. Vi forteller dem at gode kunnskaper innen realfagene, gründerspirit og selvstendighet er viktige kompetanser i Space Norway, sier systemingeniør Trym Erik Spangenberg. - Det er morsomt og viktig å treffe studentene og fortelle dem om hva vi holder på med i et av de viktigste miljøene i norsk romindustri. Vi har mange spennende prosjekter på gang, og vi vil trenge mange kloke hoder i tiden som kommer, sier sjefsingeniør i ASBM-programmet Birger Johansen.

Midt på dagen hadde Trym og Birger også en samtale med SpacePodden der de snakket om hva Space Norway holder på med og om ASBM-programmet spesielt. Vi publiserer lenke til intervjuet her når den er klar.

Ideen bak karrieremessen er å snakke om inngangen til en jobb i romindustrien, og hvilke tilbud de ulike aktørene i bransjen har for sommerjobber og masterprogram og lignende. Speisa Karriere er et initiativ fra Tekna og NIFRO, Norsk Romsenter og Space NTNU.

Andre nyheter

Alle nyheter

Regler i rommet: Det må herske orden i frekvensene og minst mulig støy

Frekvens-spekteret er en delt ressurs, og derfor er globalt samarbeid nødvendig. Men å få system og orden i frekvenstildelingene er enormt komplekst og derfor tidkrevende. For utenforstående virker det som et infernalsk Mikado-spill å beregne hvilke satellitter som vil sende hvor og når og på hvilken frekvens uten at de forstyrrer hverandre. Tusenvis av satellitter går til enhver tid i bane rundt jorden og sender informasjon ned til sine bakkestasjoner. Hvordan sørger man for at riktig signal kommer til riktig bakkestasjon uten å forstyrre signalene fra de andre satellittene?

I 2015 bestemte Space Norway seg for å skyte opp to høyelliptiske satellitter som skal gå i bane over polene. Å skyte opp satellitter fordrer mange penger og mye tid, enorme utregningskapasiteter, men også masse byråkrati. En som har bestemt seg for å skyte opp satellitter må melde inn behov for de frekvensene man vil komme til å trenge, men innmeldingen leveres på vegne av en stat, ikke en operatør. Innmelding går i Norge via Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) til International Telecommunications Union (ITU), som er FNs organ for koordinering av frekvenser i rommet. Strategien til Space Norway var å gjøre så gode simuleringer og beregninger som mulig på forhånd. Dette er komplisert, siden anmodningen om frekvenser må leveres flere år før man vet med sikkerhet hva ens fremtidige kunder vil trenge. 

At en satellitt sender på frekvenser som ligger ved siden av en annen gir støy, eller interferens. Nye satellitter må vite at signalene den sender ned til bakkestasjonene ikke skaper for mye interferens mot eksisterende satellitter. Det er to ting som påvirker støyen, det ene er nabosatellitter og det andre er været, spesielt regn. Derfor må operatøren bli enig med alle de andre operatørene om at ens egne signaler ikke kommer i veien for deres signaler. Dette løses ved mange og lange møter, og inn i disse møtene har man med seg simuleringer som viser hvor stor interferensen antas å bli.

Regelverket i ITU som tildeler frekvenser er utformet for lang tid siden, og det er utformet for geo-stasjonære satellitter. Det er både blitt mye mer trafikk siden da, men også teknologien har forandret seg vesentlig. Geo-stasjonære satellitter beveger seg ikke over himmelen, dvs de beveger seg med samme hastighet som jorden, og de kan sende signaler rett ned til samme sted hele tiden. Satellitter som går i bane over polene, beveger seg hele tiden vekk fra eller mot sine bakkestasjoner, og problemet med interferens blir mye større, men også mye vanskeligere å beregne. Koordineringen av frekvensene mellom polare baner og geo-stasjonære baner er derfor svært komplisert.

Da Space Norway gikk i gang med arbeidet med sine frekvenser, fantes det ikke modeller for å beregne interferens for ikke-geostasjonære satellitter. Hele simuleringsverktøyet måtte utvikles fra bunnen av, noe som ikke gjort i en håndvending, for dette er regneøvelser som får de fleste datamaskiner til å knele: For å estimere interferens, må man regne ut hvordan signalene treffer ca hvert sekund. For å utarbeide riktig statistikk, må dette regnes ut for ca to døgn. Det er 172.800 sekunder i to dager, noe som resulterer i et titalls milliarder utregninger for å gjøre simuleringene.

Når denne jobben er gjort, starter arbeidet med å bli enige med de andre operatørene. Først må man bli enige om at utregningene er gjort riktig, og at statistikken som er utarbeidet stemmer. Så kommer den vanskeligste delen, som er å bli enige om hvor mye interferens som faktisk utgjør et problem og hva man egentlig kan leve med. Denne øvelsen må gjøres med alle operatørene som har satellitter i samme dekningsområde.

Som om dette ikke var komplisert nok, krever noen nasjoner at man i tillegg må søke om markedstilgang over deres territorium. Da kommer enda et regelsett man må forholde seg til, sammen med mange og lange forhandlinger. For kommunikasjon i Arktis gjelder dette for USA og Canada (og Russland, men det er ikke aktuelt for Space Norways satellitter).

Frekvenskoordinering blir en «aldri» ferdig med, det er en kontinuerlig aktivitet siden det hele tiden kommer nye aktører med nye satellitter som har behov for frekvenser i det samme spektrumet som vi og andre opererer i.

ITU ikke er et såkalt «enforcing agency», dvs at de ikke har myndighet til å beslutte hvordan to operatører skal ordne opp seg i mellom. Det betyr at så lenge alle har en felles interesse av å finne løsninger så faller som regel brikkene på plass – men det er selvsagt ikke overraskende at ikke alle spiller etter samme forståelse av regelverket og da tar det tid å få på plass avtaler.   

Christer Varan, Dave Duc Duong og Birger Johansen

Andre nyheter

Alle nyheter

Space Norway og Sternula får VDES-kontrakt med ESA

De danske og norske satellittoperatørene, Sternula og Space Norway, som var de første til å skyte opp og operere VDES satellitter, skal samarbeide om satellitenetworksroaming, søk og redning og nye maritime IoT tjenester i et nytt ESA-finansiert utviklingsprosjekt for å realisere AIS 2.0. 

VDES teknologien har blitt utviklet det siste tiåret av IALA som en videreutvikling av AIS for digital datautveksling i maritime VHF frekvensbåndet, og er nå klart for å bidra til den digitale transformasjonen av maritim næring. Teknologien, også kjent som AIS 2.0, har blitt godkjent av International Telecommunication Union (ITU) for global bruk på de maritime VHF frekvensene. Verdens første VDES-satellitt, NorSat-2, som ble skutt opp i 2017, har gjort det mulig for Space Norway å demonstrere en rekke maritime digitale tjenester, og med oppskytningen av NorSat-TD I februar 2023 vil VDES kapasitetene til Space Norway øke ytterligere. Sternula skal skyte opp sin første satellitt i desember 2022 som en pionér VDES-satellittoperatør. 

VDES muliggjør to-veis kommunikasjon der AIS kun er et enveissystem. Rekkevidden til bakkebasert VDES er begrenset til det en stasjon ser over horisonten, som normalt tilsier en maksimal rekkevidde på 70-100 km. Med satellitt VDES kan en tilby dekning også utenfor rekkevidden til kystbaserte stasjoner, som for eksempel på det åpne hav og i arktiske farvann. VDES støtter en rekke tjenester og applikasjoner som kan forbedre sikkerheten til sjøs og bidra til å gjøre den maritime næringen mer effektiv og miljøvennlig. Dette inkluderer tjenester som distribusjon av maritim sikkerhetsinformasjon, datautveksling for bedre situasjonsforståelse i redningsoperasjoner og utveksling av seilingsruter for sikrere og mer kostnadseffektive sjøreiser.  

I et nytt ESA-finansiert utviklingsprosjekt samarbeider Sternula og Space Norway om å utvikle og demonstrere maritime IoT-tjenester basert på VDES teknologi, VDES satellittnettverksroaming og deteksjon av maritime nødmeldinger til bruk for søk og redning. Prosjektet muliggjør nye og innovative maritime digitale datatjenester som understøtter e-navigasjon og den digitale utviklingen av maritim næring. I tillegg tester prosjektet mulighet for roaming mellom Sternula og Space Norways satellitter for kunne levere bedre tjenester til kundene. Løsningen vil formidle informasjon fra utstyr på skip, samlet av Sternula, via Space Norways satellitter. Mens et skip er til sjøs blir behov for vedlikehold og reservedeler kartlagt, slik at vedlikehold og reparasjoner gjennomføres mest mulig effektivt når skipet er i havn.  

Andre nyheter

Alle nyheter

Artikkel fra High North News: Tar nettdekning i Arktis til nye høyder

Illustrasjon: Northrop Grumman Space Nystems

Dette er et utdrag fra en artikkel i High North News skrevet av Astri Edvardsen, publisert 20.09.2022.

Med satellitter i høyelliptisk bane over Nordpolen, vil Space Norways program gi bredbåndsdekning i hele Arktis fra 2024. – Dette bidrar til å vise at Norge mener alvor med nordområdepolitikken, sier programdirektøren i det statseide selskapet.

Neste høst sendes to satellitter ut i verdensrommet for å gi bredbåndsdekning i hele det sirkumpolare Arktis for første gang. 

Satsingen Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) er signert det norske statseide selskapet Space Norway, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet. 

Oppskytningen skal skje på USAs vestkyst i regi av Elon Musks selskap SpaceX.

Satellittene vil gå i en høyelliptisk bane. Det vil si at de skal bevege seg i langsomt i stor høyde over Nordpolen (ca. 43.000 km.), og raskt passere Sydpolen på tettere hold (ca. 8100 km.).

Les resten av artikkelen her.

Andre nyheter

Alle nyheter

Næringsminister Vestre besøker Space Norways prosjekt i USA

Næringsminister Jan Christian Vestre på besøk hos Northrop Grumman. Her sammen med Norges ambassadør til USA, Anniken Krutnes, forsvarsattaché Odd-Harald Hagen, Oddveig Tretterud fra Space Norway og to representanter fra Northrop Grumman. Foto: NFD

Næringsminister Jan Christian Vestre besøker denne uken USA for å styrke næringslivssamarbeidet som har dype historiske røtter. Mer målrettet samarbeid om grønn teknologi og muligheter for norske bedrifter, står sentralt under besøket.

Næringsministeren var på besøk hos Northrop Grumman i Dulles, Virginia 8. september der han sammen med Ambassadør Anniken Krutnes fikk orientering om arbeidet med byggingen av Space Norways arktiske satellitter. Space Norway inngikk i 2019 kontrakt med Northrop Grumman om å bygge to store satellitter for både militær og sivil bredbåndskommunikasjon i Arktis, og planen er at satellittene skal skytes opp av SpaceX høsten 2023.

Andre nyheter

Alle nyheter

Space Norway bygger satellittsystem for sanntidsovervåking av norske havområder

Pressemelding: Space Norway bygger satelittsystem for sanntidsovervåking av norske havområder
Foto: Surrey Satellite Technology Ltd. (SSTL)

Space Norway AS signerte 25.8.22 kontrakter med leverandører og er dermed i gang med byggingen av et radarsatellittsystem for overvåking av norske havområder. Nyttelasten (sensorer og instrumenter) om bord på satellittene blir utviklet og bygget av norske leverandører, mens selve satellitten bygges av britiske Surrey Satellite Technology. Den første satellitten er planlagt skutt opp tidlig i 2025. I de påfølgende årene skytes flere satellitter opp for å etablere en konstellasjon av radarsatellitter.

Satellittsystemet har fått navnet MicroSAR og er skreddersydd og unikt for havovervåkning i den forstand at det kan detektere relativt små fartøy i et meget stort område samtidig. Mer avansert teknologi sørger for bilder med høyere oppløsning og større dekningsområde. Det finns i dag ikke satellittsystemer med tilsvarende egenskaper. En fordel med radarovervåkning er at de kan se selv om det er mørkt og selv om det er overskyet i området den dekker.

Norges havområder er sju ganger større enn landarealet. Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Dette stiller store krav til overvåkning av disse områdene. AIS (Automatic Identification System) har i en årrekke vært benyttet for å holde oversikt over skipsfarten i området. Utfordringen er og har vært at AIS baserer seg på at skipene selv sender informasjon om egen identitet, fart og kurs. Altså et system som er avhengig av at fartøyet samarbeider. Det antas at om lag 5 % av skipene ikke sender ut AIS informasjon eller sender feil informasjon – bevisst eller ubevisst. Satellitter med radar, slik som MicroSAR, vil detektere disse fartøyene uavhengig av om fartøyet bruker AIS. MicroSAR-satellittene vil ha AIS-mottaker om bord for å kunne verifisere AIS-informasjon fra fartøy med faktiske radardeteksjoner.

Systemet vil primært dekke norske samfunns- og myndighetsbehov, men vil også levere havovervåkningstjenester i et globalt kommersielt marked på lik linje med tilsvarende satellittsystemer i dag. MicroSAR har spesiell relevans for maritim overvåkning, herunder overvåkning av skipstrafikk, bekjempelse av tjuvfiske, sjøredning og overvåking av oljesøl.

From left: CEO WideNorth Helge Fanebust, CEO Oxford Space Systems Sean Sutcliffe, CEO Eidsvoll Electronics Truls O. Andersen, CEO Space Norway Jostein Rønneberg, Acting Research Director FFI Connie E. Solberg, CEO Surrey Satellite Technology Ltd. Phil Brownnett, CEO Kongsberg Satellite Services Rolf Skatteboe.

Space Norway har hatt et tett samarbeid med Forsvaret i arbeidet med prosjektet og Forsvaret vil være prosjektets primærkunde og kjøpe tjenester og produkter når systemet blir operativt.

Space Norway samarbeider videre tett med Kongsberg Satellite Services (KSAT). KSAT etablerer, drifter og eier bakkesystemet for MicroSAR og leverer, på vegne av Space Norway tjenester knyttet til operasjon, datamottak samt markedsføring og salg av tjenester og produkter fra satellitten. KSAT vil levere tjenestene fra MicroSAR både nasjonalt og i et internasjonalt marked.

Satellittsystemet eies og kontrolleres av Space Norway. Dette gir Norge en viktig strategisk kapasitet under nasjonal kontroll, og som gir nasjonen en selvstendig evne til å ivareta sine overvåkningsoppgaver.

Space Norway har inngått kontrakt med følgende leverandører for byggingen av den første satellitten:

Surrey Satellite Technology Ltd (SSTL) er et britisk selskap med lang erfaring i bygging av satellitter. SSTL leverer selve satellittplattformen og sørger for integrasjon av de aktuelle nyttelastene om bord på satellitten. SSTL vil ha ansvaret for byggingen av selve radarantennen gjennom sin underleverandør Oxford Space Systems.

Nyttelastene blir utviklet og levert av de norske selskapene WideNorth, Eidsvoll Electronics (EIDEL), Kongsberg Seatex og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Prosjektet bidrar dermed sterkt til nasjonal næringsutvikling.

Space Norway planlegger å skyte opp den første satellitten med en SpaceX Falcon 9 rakett som en såkalt Rideshare. Rideshare betyr at satellitten vil haike med en større satellitt for å komme opp i valgt bane. Ved etablering av en konstellasjon av MicroSAR-satellitter planlegger Space Norway å benytte dedikerte raketter med plass til 2-3 satellitter. Etableringen av Andøya Spaceport kan medføre at framtidige MicroSAR-satellitter skytes opp fra Norge.

MicroSAR-satellittene vil gå i polar baner i ulike baneplan, i ca 600 km høyde og veie om lag 300 kg.

Dette er Space Norway

En rekke samfunnsviktige og -kritiske funksjoner er avhengig av informasjon fra satellitter for å fungere. Space Norway, som er et statsaksjeselskap 100 % eiet av Nærings- og fiskeridepartementet, skal forvalte og videreutvikle strategisk rominfrastruktur som dekker viktige norske samfunnsbehov. Konsernet leverer infrastrukturtjenester til et begrenset antall større kunder, som i sin tur betjener et bredt spekter av sluttkunder.

Konsernet består av morselskapet Space Norway AS og de heleide datterselskapene Statsat AS og Space Norway HEOSAT AS (HEOSAT), samt 50% eierandel i Kongsberg Satellite Services AS (KSAT).

Space Norway eier og forvalter bredbåndsforbindelsen fra det norske fastlandet til Svalbard (Svalbardkabelen). Selskapet disponerer en satellittforbindelse fra den norske satellittstasjonen Troll i Antarktis mellom Telenors Thor-7 satellitt og tilbake til Norge. Statsat AS opererer satellittene AISSAT-1, AISSat-2, NorSat-1, NorSat-2 og NorSat-3.

Space Norway HEOSAT bygger for tiden to kommunikasjonssatellitter for etablering av bredbånd i Arktis (Arctic Satellite Broadband Mission – ASBM). ASBM er et samarbeidsprosjekt mellom Forsvaret, det amerikanske forsvaret og INMARSAT. ASBM-prosjektet er Norges største satellittprosjekt noen gang.

Les mer om Space Norway på www.spacenorway.no.

Kontaktperson:

Dag H Stølan
Konserndirektør Sikkerhet og infrastruktur / Space Norway AS
tlf: +47 400 29 601
e-post: dag-hugo.stolan@spacenorway.no

Andre nyheter

Alle nyheter