Intensjonsavtale om sjøfiberkabel til Jan Mayen

Fredag ble intensjonsavtalen som er med på å sikre planen om å legge fiber til Jan Mayen signert mellom Space Norway og Forsvarsmateriell. Sammenfallende med utbyggingen av ny stasjonsbygning på Jan Mayen, ønsker Forsvaret fiberkabelforbindelse til øya for mer effektiv dataoverføring.

- I dag baseres all data- og telekommunikasjon til og fra Jan Mayen på satellittbasert samband. Det gir ikke god nok kapasitet og er ustabilt. For å øke beredskapen og ytelsen er det derfor et behov for fiberkabel til Jan Mayen, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram i en uttalelse til Space Norway. Han understreker at kabelen ikke bare skal dekke det militære behovet på Jan Mayen.

- Kabelen skal også brukes til meteorologi, forskning, miljøvern og kan gjøre søk- og redningsoperasjoner i Norskehavet mer effektive fordi fiberkabelen sikrer mer robust og sikker kommunikasjon, sier forsvarsministeren.  

Forsvarsmateriell er ansvarlig for intensjonsavtalen og den videre prosessen. - For oss er god utnyttelse av fellesskapets ressurser alltid viktig, sier Gro Jære, direktør Forsvarsmateriell. Dette er et godt eksempel på effektivt samarbeid på tvers av sektorer, og vi vil bidra til at Forsvarets behov dekkes i denne etableringen, sier Jære.

Space Norway har lang erfaring med etablering og drift av sjøfiberkabel i krevende områder. Selskapet har to fiberkabler til Svalbard med teknisk levetid til 2028, som må fornyes innen da.

- Forsvaret har behov for fibersamband til Jan Mayen, og vi er i full gang med prosjektering av denne, forteller Dag Stølan, administrerende direktør i Space Norway. Det er store fordeler med en felles utbygging av disse sambandene, og det er en mulighet vi nå jobber med å utrede, sier Stølan. Sjøfiberforbindelsen til Jan Mayen, og et eventuelt nytt samband til Svalbard, er planlagt å være operativ i 2028. Space Norway eier og opererer de to sjøfiberkablene mellom fastlandet og Svalbard i dag. Disse kablene sikrer rask internettilgang til så og si all virksomhet på Svalbard.

Ved å se arbeidet med kabel til Jan Mayen i sammenheng med behovet for fornyelse av kabel til Svalbard, vil dette gi en betydelig lavere investeringskostnad og lavere årlige driftskostnader. Etableringen av ny kabel skal gjennomføres på markedsmessige vilkår, noe som ligger til grunn også for Jan Mayen-sambandet og avtalen med Forsvaret.

Svabard. Foto: Forsvarsmateriell

Andre nyheter

Alle nyheter

Oppkjøpet av Telenor Satellite er nå formalisert

I november ble det kjent at Space Norway har inngått avtale om å kjøpe Telenor Satellite. 4. januar 2024 ble de siste dokumentene signert, og Telenor Satellite er blitt en del av Space Norway-konsernet.

GLAD DAG: Fra venstre: Dag H. Stølan (administrerende direktør i Space Norway) og Morten Tengs (administrerende direktør i Telenor Satellite). Foto: Space Norway.

– Oppkjøpet betyr at Space Norway-konsernet blir det største og ledende satellittmiljøet i Norge og en betydelig satellittoperatør i Europa, forteller administrerende direktør, Dag H. Stølan.

For å kunne kjøpe Telenor Satellite, trengte Space Norway Stortingets tilslutning om tilførsel av nødvendig egenkapital. Stortinget vedtok like før jul i fjor å tilføre Space Norway egenkapital.

Glade for oppkjøpet

Ifølge Telenor Satellites administrerende direktør, Morten Tengs, er oppkjøpet positivt for Telenor Satellite.

– Vi er glade for å være en del av Space Norway. Vi ser frem til å bringe vår industrierfaring og kompetanse til bordet, sier han.

Tengs påpeker at Space Norway har noen av de mest innovative prosjektene i romindustrien.

– Sammen vil vi fortsette å utvikle den norske romsektoren og betjene våre kunder i hele Norden og EMEA-regionen, konkluderer han.  

Finansiert med egenkapital

Regjeringen tilførte Space Norway kapital for å finansiere kjøpet av Telenor Satellite.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet i prosessen med oppkjøpet. Når vi nå får eierskapet over Telenor Satellite, gir det nye og store muligheter for utvikling og vekst for Space Norway, forteller Stølan.

Space Norways administrerende direktør har store ambisjoner for konsernet fremover. Det kan du lese mer om i Høye ambisjoner for norsk romvirksomhet | Space Norway.

SIGNERING: Dag H. Stølan signerer. Foto: Space Norway.

Styrker Norges evne

Ifølge Stølan styrker Norge egenevnen for satellittjenester med dette kjøpet.

–  I tillegg er dette helt klart positivt for norsk romindustri, sier Stølan.  

Den nye organisasjonen vil bestå av rundt 170 medarbeidere lokalisert i Oslo-området og Tromsø.  Transaksjonen er verdsatt til 2,36 milliarder kroner på kontant og gjeldfri basis. 

Fakta om de to virksomhetene

Space Norway forvalter og videreutvikler strategisk og sikkerhetskritisk rominfrastruktur som dekker viktige norske samfunnsbehov.

Telenor Satellite er en ledende europeisk leverandør av satellitt-TV-sendings- og VSAT-datakommunikasjonstjenester for maritime og landbaserte sektorer.

Andre nyheter

Alle nyheter

Space Norway kjøper Telenor Satellite

Space Norway-konsernet blir det største og ledende satellittmiljøet i Norge og en betydelig satellittoperatør i Europa.  Kjøpet gir Norge styrket egenevne innen satellittjenester og legger til rette for vekst og realisering av nye satellittprosjekter. En sterk norsk satellittoperatør vil også innebære betydelige muligheter for norsk romindustri.  

Satellitter får en stadig større betydning. En rekke samfunnsviktige og -kritiske funksjoner er avhengige av satellitter, f.eks. søk og redning, kommunikasjon og overvåkning av skipstrafikk i Norges havområder.  

- Jeg ser store forretningsmuligheter fremover. Samlet pro forma omsetning for selskapene i 2022 var ca. 1,8 mrd. kroner, EBITDA ca. 875 mill. og med en ordrereserve på ca. 13 mrd. Med Telenor Satellite blir konsernet en robust kunnskapsbedrift og et slagkraftig satellittmiljø. Prosess for anskaffelse av ny satellitt i Thor-serien starter umiddelbart, sier adm.dir. Dag Stølan i Space Norway.  

- Vi ser frem til å bli del av et sterkt konsern der satellittvirksomhet er kjernevirksomhet. Samlet skaper vi det ypperste fagmiljøet i landet. Space Norway står bak noen av de mest innovative prosjektene i denne næringen. Sammen er vi godt rustet for videre utvikling og vekst. Vi gleder oss til å bidra med vår kompetanse i dette arbeidet fremover, sier adm.dir. Morten Tengs i Telenor Satellite. 

Telenor vil ved et salg fortsatt ha behov for satellittjenester. Space Norway har inngått en intensjonsavtale med Telenor om levering satellittjenester og selskapene er enige om at de sammen skal se på utvikling av nye tjenester innenfor satellittområdet.  

- Satellittvirksomhet går med dette ut av Telenors portefølje og vi vil rendyrke det vi har definert som kjernevirksomhet. Vi er overbevist om at Space Norway er den riktige eieren til å videreutvikle Telenor Satellite fremover. Intensjonsavtalen om fremtidig samarbeid sikrer kontinuitet og kvalitet i tilbudet til våre kunder, sier konserndirektør Dan Ouchterlony fra Telenor.   

- Regjeringen vil foreslå for Stortinget at Space Norway tilføres kapital for å finansiere kjøpet av Telenor Satellite. Oppkjøpet vil bidra til at vi får en stor norsk satellittoperatør som, sammen med norsk romnæring i vekst, kan styrke Norge som romnasjon. Samtidig sikrer oppkjøpet at Norge, i en tid med økende geopolitisk uro, har kontroll over satellitter som kritiske samfunnsfunksjoner er avhengige av og som er strategisk viktige for Norge, sier næringsminister Jan Christian Vestre.  

Den nye organisasjonen vil bestå av rundt 170 medarbeidere lokalisert i Oslo-området og Tromsø.  Transaksjonen er verdsatt til 2,36 mrd. kroner på kontant og gjeldfri basis, og gjennomføring er betinget av Stortingets tilslutning til forslaget om egenkapitaltilførsel. 

Andre nyheter

Alle nyheter

ADIS-prosjektet er i rute

Space Norways ADIS-prosjekt går bra, og satellitten vil bli skutt opp i juni 2025 med SpaceX Transporter.

Space Norway AS utvikler mikrosatellitten kalt Application Development Infrastructure in Space (ADIS).

– Det er seks måneder siden kontrakten ble signert, og både plattform og nyttelastene er godt på vei. Vi nærmer oss raskt PDR-milepælen for selve satellitten. Vi er er godt i rute for oppskytning i juni 2025, sier Anton Bolstad, prosjektleder for ADIS.

Har to nyttelaster

Som hovednyttelast har ADIS-satellitten en programvaredefinert radio (Software Defined Radio – SDR) som gir stor fleksibilitet i frekvensområde, båndbredde og bruksområde. Fleksibiliteten gjør det mulig å definere og demonstrere ny kommunikasjonskonsept selv om de blir utformet etter at satellitten er skutt opp.

I tillegg har satellitten en sekundærnyttelast for VDES. VDES er en kommunikasjonsteknologi som bruker VHF (Very High Frequency) for å utveksle data mellom skip og satellitter eller kyststasjoner. Den er spesielt utviklet for maritime kommunikasjonsformål.

Vil demonstrere tjenester for Internett of Things basert på satellitt

Etter en anbudsprosess ble OHB Sweden og deres velprøvde InnoSat-mikrosatellittplattform valgt for ADIS. Space Norway, som vil være både eier og operatør av ADIS-satellitten, vil også tilby tredjepart å benytte nyttelastene på ADIS.

Den første oppgaven satellitten vil utføre når den blir skutt opp, er å demonstrere satellittbaserte tjenester for tingenes internett (Internet of Things – IoT). Demonstrasjonene vil bli utført på vegne av European Space Agency (ESA) og vil støtte regulatoriske prosesser både i Europa og globalt gjennom International Telecommunication Union (ITU). Målet er å sikre nye frekvensallokeringer for satellittbasert IoT.

Erfarne norske underleverandører

Space Norway er ansvarlig for å levere nyttelastene til plattformleverandør OHB Sweden. Nyttelastene anskaffer Space Norway fra to erfarne norske underleverandører: Kongsberg Discovery AS, Seatex (VDES) og Widenorth AS (SDR). D

Et tredje norsk selskap, Comrod AS, er også involvert i design av antenneløsninger for ADIS-satellitten.

Andre nyheter

Alle nyheter

Høye ambisjoner for norsk romvirksomhet

– Space Norway skal være en sentral aktør i norsk romvirksomhet. Min ambisjon er at Space Norway skal være ledende i utviklingen av norsk romvirksomhet. Dette sier administrerende direktør i Space Norway, Dag H. Stølan.

Ifølge Stølan, har Norge vært ledende i å utnytte rommets muligheter for å tilfredsstille samfunnsbehov.

– Space Norway har vært i bransjen i mange år. Vi kjenner industrien, vi kjenner teknologien, og vi har et tydelig mandat fra staten som eier. Dette gir oss muligheter til, i nasjonal sammenheng, å drive satellittutviklingen og romsystemene fremover, fastslår Stølan.

Stølan peker på at Space Norway er en viktig aktør for å understøtte nasjonal sikkerhet i vid forstand.

– Vi skal utvikle og forvalte romtjenester til bruk for statlige virksomheter og for samfunnet for øvrig, forklarer Stølan.

Er i vekst

Frem til nå har Space Norway vært en relativt liten virksomhet når det gjelder antall ansatte.

– Vi har over tid vokst i antall svært kompetente ansatte, og vi har et godt fundament for videre vekst, sier Stølan.

Han vil ikke gå i detalj på hva planene fremover er.

– Jeg kan ikke være konkret enda, men vi har spennende ting på gang, lover han.

Opptatt av tillit

Stølan er opptatt av at Space Norway skal være en tjenestetilbyder kundene kan stole på.

– Vi skal levere som kundene forventer. Vi er avhengige av tillit, og vi skal også vise oss tilliten verdig.

Stølan er tydelig på prioriteringene til Space Norway. Han lover fortsatt høy innovasjonstakt i tett dialog med potensielle kunder, og han mener Space Norways visjon setter retningen for virksomheten fremover.

– Vår visjon er at vi leverer morgendagens romsystemer for norske samfunnsbehov. Den visjonen skal vi etterleve i det vi gjør, sier han.

Andre nyheter

Alle nyheter

Satellitter på rocke-konsert

Dundrende høyttalere og skrallende vibrasjon – Space Norway har sendt sine ASBM-satellitter på rockekonsert for å simulere forholdene de blir utsatt for under oppskyting. Satellittene har med andre ord vært igjennom den viktige dynamiske testen.

Space Norways to store ASBM- satellitter som skal skytes opp I 2024 er inne I en svært viktig testfase. De har begge vært igjennom en vellykket termovakuum-test, og den første av de to er nettopp kommet ut av den såkalte dynamiske testen. Ettersom Space Norway har valgt Falcon 9 som rakett, er testbelastningene basert på nøyaktig de samme karakteristikkene som Falcon 9 gir.

Hensikten med dynamikk-testen er å sikre at satellittene har god mekanisk design og tåler belastningen som oppstår inne i kapselen om bord på raketten under oppskytning. Testen gir en vurdering av det håndverksmessige arbeidet og analysene som er gjort under bygging. Hvor solid er de bygget, og holder analysene? For å gjøre det så realistisk som mulig, er testen foretatt med reflektorene og solpanelene foldet sammen, slik de vil være ved oppskytning. Disse følges det nøye med på under testen for å sikre at de ikke får for store svingninger som kan løsne deler eller ødelegge utstyret.

Den dynamiske testen har tre faser. Fasene er akustikk, vibrasjon og sjokk, og de tre aksene er x, y og z.  Man tester først forsiktig og øker etter hvert pådraget til max avtalt belastning for vibrasjon. De av oss som har sett oppskytninger på TV, har sett mye røyk og flammer mens raketten langsomt stiger mot himmelen. Det er lett å forestille seg hvor voldsomt det rister når kreftene som skal løfte den 7.200 kg store lasten slippes løs. For å gjenskape denne belastningen blir satellittene i første del av testen festet til en ring tilsvarende den satellitten bruker under installasjonen inne i raketten hvor de ristes langs alle de tre aksene.

Det man ikke får et like godt inntrykk av bak TV-skjermen, er lyden. Det er et svært høyt lydnivå under oppskytning. Lyd er vibrasjoner som tolkes av ørene våre, og fase nummer to i testen foregår inne i akustikk-rommet. Northrop Grumman, som bygger satellittene for Space Norway har leid inn høyttalere fra MSI, som leverer lyd nettopp til store konserter. En 7 meter høy stabel av høyttalere satt opp i sirkel rundt satellitten sørger for en realistisk simulering av lydtrykket under oppskytning. Satellittene står på en plattform midt i rommet og blir utsatt for ca 135 dB. På en vanlig rocke-konsert er lydnivået vanligvis rundt 100 desibel eller litt over. Husk at dB- skalaen er logaritmisk, noe som betyr at 103 dB er dobbelt så mye lyd som 100 dB, og 106 dB er dobbelt så mye som det igjen. I lokalet til NG er lydnivået på 135 dB, altså 3.000 ganger høyere enn på en vanlig konsert.

I testens tredje og siste fase gis satellittene et såkalt separasjonssjokk. Dette tilsvarer knuffet de får når de løsnes fra festet på raketten og dyttes ut i verdensrommet for å finne sin bane rundt jorden.

Andre nyheter

Alle nyheter

Space Norway signerer satellittkontrakt med OHB Sweden

Space Norway and OHB Sweden, have signed a contract to build, launch and operate a micro satellite, called ADIS, which is based on the OHB Sweden’s InnoSat platform.

The Application Development Infrastructure in Space (ADIS) satellite is a microsatellite mission by Space Norway AS hosting a wideband frequency agile SDR payload as its primary payload and a VDES payload as its secondary payload. OHB Sweden’s flight proven InnoSat microsatellite platform has been selected to host the payloads together with supporting antennas and subsystems for wideband communication.

OHB Sweden’s responsibility in this mission includes: overall system level space segment design based on the InnoSat platform, integration and testing, launch, Mission Control Software (RAMSES) and LEOP and In-Orbit-Commissioning services.

Space Norway will be the owner and operator of the ADIS satellite. The first task the satellite will embark upon is to demonstrate satellite-based Internet of Things services in the frequency range 1500-5000 MHz. These demonstrations will be conducted on behalf of the European Space Agency and will support the regulatory process both in Europe and globally through the ITU towards WRC-27. The payloads will be provided by Space Norway through Norwegian subcontractors Kongsberg Discovery AS, Seatex (VDES) and Widenorth AS (SDR). A third Norwegian company, Comrod AS, is also involved in designing antenna solutions for the ADIS satellite.

“We are pleased to have signed a contract with OHB Sweden on our ADIS satellite mission and to be  part of the first Swedish-Norwegian satellite project. Myself and the project team are looking forward to working closely with the highly skilled and experienced team at OHB Sweden, " says Dag H. Stølan, CEO og Space Norway.

“We are very glad to work together with such an experienced and well-established customer as Space Norway  in supporting highly innovative space-based IoT services on the ADIS mission. I am happy to see that InnoSat #7 has found a customer which values innovation just like us", says Benoit Mathieu, Managing Director of OHB Sweden.

Andre nyheter

Alle nyheter

Reparasjon av Svalbard-fiberen

Svalbardfiberen som system består av to geografisk adskilte optiske fiberkabler mellom Svalbard og Fastlands-Norge. Systemet er bærer for nesten all kommunikasjon mellom øya og fastlandet.

Svalbardfiberen ble i januar 2022 utsatt for en skade på én av de to fiberkablene. Skaden medførte at strømforsyningen til deler av systemet ble avbrutt, og Space Norway etablerte derfor en midlertidig løsning for denne som har fungert stabilt siden. Kommunikasjonen til Svalbard har vært fullt operativ hele tiden.

Det ble umiddelbart igangsatt arbeid for å identifisere de nødvendige ressursene for permanent utbedring av skaden. Den mest kritiske komponenten i dette, er tilgangen til skip med nødvendig spesialisert kompetanse og utstyr for operasjon i dyphavet. I dagens marked er dette en knapphetsressurs. I tillegg er det av værmessige årsaker et begrenset tidsvindu i sommerhalvåret hvor det er mulig å gjennomføre en såpass komplisert operasjon så langt nord som Svalbard med akseptabel risiko. Risikoanalyser gjennomført sammen med leverandøren av Svalbardfiberen, SubCom, tilsa at en permanent reparasjon helst bør gjennomføres innen 2024.

Space Norway har tilsluttet seg Atlantic Private Maintenance Agreement (APMA) som gir tilgang til de nødvendige ressursene for å gjennomføre den permanente reparasjonen i løpet av juni 2023. APMA gjennomfører dette  i samarbeid med Space Norway og enkelte av våre leverandører til Svalbardfiberen. Operasjonen krever spesialutstyr og -kompetanse, ikke minst knyttet til nødvendig operasjonsdybde. For denne operasjonen vil  det franskregistrerte skipet Cable Vigilance bli benyttet. Cable Vigilance er bygget og bestykket nettopp for denne type operasjoner og opererer døgnet rundt med profesjonelle medarbeidere i alle ledd. Med disse ressursene på plass, vurderes risikoen ved reparasjonsaktivitetene som lav. Reparasjonen vil innebære at deler av kabelen blir skiftet ut med tilsvarende kabel fra Space Norways beredskapslager. Etter gjennomført reparasjon vil systemet bli grundig testet før skipet forlater farvannet vest for Svalbard.

Andre nyheter

Alle nyheter

Testes under ekstrem kulde og ekstrem varme

TVAC- testen er en av de viktigste og mest omfattende testene satellittene gjennomgår før oppskyting. TVAC simulerer forholdene i øvre atmosfære og ytre rom og utsetter systemene og komponentene for vakuum og ekstreme temperaturforskjeller, og det hele skjer i et fullt kontrollert miljø.

Satellitter under bygging blir testet hele tiden. For hver nye enhet som legges til satellittkroppen, tester man at den fungerer som den skal på satellitten og sammen med de andre enhetene. Hver av satellittene ASBM 1 og ASBM 2 består av rundt 100 enheter hver. Når alle enhetene er sammenkoblet, blir hele satellitten testet på nytt i flere omganger. En av de mest omfattende testene er TVAC-testen som står for Thermal Vacuum Chamber. Det er avgjørende å teste satellittene før oppskyting for alle de forholdene den vil bli utsatt for, både under oppskyting, men også i bane rundt jorden.

TVAC simulerer rommiljøet ved å fjerne luft og dermed også trykk, og ved gjentatte ganger å påføre ekstrem kulde og ekstrem varme. Dette gjøres gjennom varmeleding og stråling. Vanligvis brukes flytende nitrogen eller en annen kuldevæske for de kalde temperaturene og stråling eller varmeledere for å lage varme. Testen består av først å veksle mellom varmt og kaldt, for så å holde miljøet stabilt varmt og så stabilt kaldt. Det foretas tester også under prosessen med å lage vakuum.

Skader på komponenter ute i rommet skyldes som regel stråler fra solen, for strålingen fra solen blir ikke filtrert gjennom atmosfæren slik som nede på jorden. ASBM-satellittene går i en høyelliptisk bane, og de blir utsatt for ekstreme temperaturforskjeller i løpet av hver runde rundt jorden. Satellittkroppene er pakket godt inn slik at temperaturen inne i kroppen er forholdsvis stabil, man sørger for at den ikke svinger mer enn mellom pluss 10 og 40 grader. Men på utsiden varierer temperaturen ekstremt. Fordi det ikke er atmosfære i rommet, vil den siden av satellitten som er vendt mot solen, være svært varm, mens baksiden fremdeles er svært kald. Det er altså stor forskjell på temperaturen i løpet av en runde rundt jorden, og samtidig er det hele tiden stor forskjell på temperaturen på utsiden og innsiden av satellitten og på forsiden og baksiden. Nærmest jorden går banen over den sørlige halvkule, der satellittene befinner seg rundt åtte tusen kilometer ute. Når de beveger seg over den nordlige halvkule, befinner de seg rundt 43.500 kilometer ute. Hver runde er på 16 timer, og den høyeste temperaturen utsiden av satellitten blir utsatt for, er rundt 100 grader pluss, den kaldeste er minus 60 grader. ASBM-satellittene er beregnet å være operative i rundt femten år, hvilket betyr cirka 21.900 omløp rundt jorden. Det er viktig at de tåler temperatursvingninger godt.

Testkammeret som satellittene plasseres i, er akkurat store nok til å romme dem. Under testing er ikke solpaneler og antenner foldet ut, de blir testet separat på andre måter. Satellittene festes via en ring på den ene kortsiden til en L-formet stang som så setts inn i kammeret, og selve testen tar rundt seks uker.

Andre nyheter

Alle nyheter

Speisa stemning på UiO

Overvåkning av skipstrafikk, romstasjoner, nyttelaster, bredbånd til Arktis, satellittoperasjoner og oppskytninger. 9. mai var Space Norway på stand på Universitetet i Oslo og oppklarte og forklarte for studentene, som lurte på alt fra sommerjobber til romsøppel.

Andrea Alvsaker, Birger Johansen, Andreas Asbjørnslett og Ivar Spydevold var til stede på Karrieremessen til Tekna i realfagsbiblioteket på UiO hvor en mengde studenter hadde møtt opp for å bli bedre kjent med aktørene i den norske romnæringen.

Denne dagen var satt av til at selskapene får presentere seg selv og hva de driver med, og studentene får informasjon om hvordan de kan få innpass i bransjen. For Space Norway er det viktig å vise hvordan vi arbeider med og i romnæringen nasjonalt og i romfartsindustrien internasjonalt, og vi ønsker å vise studentene mulighetene som finnes for eksempel i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, hvor mye som gjøres av internasjonalt samarbeid, romfartsprogrammer og prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Tanken er at studentene får se mulighetene til å komme på innsiden av en fremtidsrettet næring, gjennom for eksempel å skrive Masteroppgaver eller ta deltidsjobber.

Samtidig, i realfagsbiblioteket er det en utstilling med romfartslitteratur, avisartikler og Sci-fi-bøker, som viser hvilken fasinasjon vi mennesker alltid har hatt – og fremdeles har - for rommet. Etter et besøk på utstillingen registrerer vi at temaene i pressen har beveget seg stadig mer bort fra problemstillinger med små grønne menn i verdensrommet som ikke vil oss vel, til faktabasert romforskning. Vi anbefaler utstillingen for den som måtte befinne seg i nærheten av Vilhelm Bjerknes’ hus på Blindern i Oslo.

Andre nyheter

Alle nyheter