ASBM-programmet gjennomførte i begynnelsen av desember 2023 den viktige kompatibilitetstesten for ASBM-1. Dette er en verifikasjonstest for å teste kommunikasjon mellom bakkesystemet og våre to store ASBM-satellitter.

Testen er todelt. Både satellittleverandøren Northrop Grumman og HEOSAT tester kommunikasjon mellom sine respektive kontrollrom og satellittene, for å være sikker på at begge deler fungerer både under oppskytning og når satellittene settes i drift etter testing i rommet.

I løpet av byggingen av satellitten og nyttelastene, er alle fysiske deler og all programvare blitt testet på ulike vis, mange ganger. Først hver for seg, og siden som ett helt system. Testene i Satellite Operation Center (SOC) er blitt gjort mot en satellittsimulator, som er en digital kopi av ASBM-satellittene. Det er først på kompatibilitetstesten at SOC kobles direkte mot satellittene for å kunne motta telemetri og sende kommandoer. For første gang testes altså operasjonssenteret sammen med den faktiske satellitten, med faktiske radiosignaler.

Våre to ASBM-satellitter er inne i sluttfasen av de mange testene som må til før oppskytning. En av de siste testene er Near Field Range-testen (NFR) hvor strålingsdiagrammene fra antennene måles. Mens denne testen foregår, foretas også kompatibilitetstesten. Grunnen til at kompatibilitetstesten gjøres mens satellitten er i NFR, er at når satellittene endelig er i drift, går all kommunikasjon via radiosignaler.

Det som blir testet er ranging, det vil si at man ved hjelp av radiosignaler som sendes fra bakkesegmentet forsikrer seg om at man til enhver tid vet akkurat hvor satellitten befinner seg. Man tester også at satellitten klarer å levere telemetri til SOC, og til slutt forsikrer man seg om at man klarer å sende kommandoer opp til satellittene og at de klarer å ta imot og utføre det de blir bedt om.

På linje med ende–til-ende-testen var alle mann på dekk for denne viktige begivenheten. Team fra både Space Norway, satellittleverandøren, KSAT og våre kunder; det norske og amerikanske Forsvaret samt Viasat, var aktive i sine deler av bakkenettverket for å verifisere mottak av data og rapportere inn avvik i to dager i strekk. Koordineringen av alle disse aktørene er i seg selv en stor oppgave, og i kompatibilitetstesten blir hele operasjonen prøvd på samarbeid, dataflyt og leveranser. Kompatibilitetstesten mot ASBM2 satellitten ble gjennomført tidlig i mars mens den var i Near Field Range, og med dette er en essensiell milepæl for hele ASBM-programmet nådd.

Både bakkesegmentet og satellitt-teamet kan begynne å se frem til oppskyting!

Vi er kommet til en av de siste store milepælene innen testregimet til våre to ASBM-satellitter.  Near Field Range-testing er måling av strålingsdiagrammene fra antennene. Denne testen pågår som en integrert del av Final Integrated System Test (FIST).

FIST sjekker at alle systemene fungerer slik de skal og ikke er blitt skadet etter de to store testene, TVAC og dynamisk test som utsatte satellittene for de samme påkjenningene som de blir utsatt for under oppskytning og i sin bane i rommet.

Når satellittene går igjennom TVAC og dynamisk test er ikke antennene og solpanelene foldet ut siden de er sammenfoldet under oppskyting. Derfor må funksjonaliteten testes også på disse essensielle enhetene i FIST.

Antennene om bord på en satellitt mottar og sender signaler, og før de skytes opp må man være sikker på at antennene klarer å sende signalene dit de faktisk skal (les mer om antenner og nyttelasten om bord her). Når en satellitt er så mye som 43 000 kilometer ute i rommet, dekker antennene et stort område på jorden, og bare et lite avvik i stråleretningen vil gi store utslag i hvor på jordoverflaten radiosignalet treffer.

Selv om signalene som sendes og mottas kommer fra flere tusen kilometer unna, lar det seg gjøre å måle antennene inne i et lite rom. Antenner mottar og sender på mange forskjellige frekvenser, og for å gjennomføre en skikkelig test er det viktig at det ikke forekommer forstyrrelser. De kan komme enten utenfra, eller ved at signalene fra antennene reflekteres tilbake fra vegger og tak eller andre objekter. Antennene testes derfor i et kammer der vegger og tak er dekket av pyramideformede figurer som ser omtrent ut som innsiden på en eggekartong. Når et signal sendes mot en slik vegg, blir signalet absorbert innover i pyramidene i stedet for å bli reflektert tilbake slik det ville blitt fra en vanlig rett vegg. Testen gjøres ved at signaler sendes fra antennen mot en bevegelig mottager plassert foran antennen, og her forsikrer man seg om at kommunikasjonsmønstret er korrekt.

Neste gang antennene skal testes er når satellittene går gjennom In Orbit Testing (IOT) etter oppskyting, hvor signalene da vil sammenlignes med alle tidligere tester for å forsikre oss om at alt fungerer som planlagt.

Fredag ble intensjonsavtalen som er med på å sikre planen om å legge fiber til Jan Mayen signert mellom Space Norway og Forsvarsmateriell. Sammenfallende med utbyggingen av ny stasjonsbygning på Jan Mayen, ønsker Forsvaret fiberkabelforbindelse til øya for mer effektiv dataoverføring.

- I dag baseres all data- og telekommunikasjon til og fra Jan Mayen på satellittbasert samband. Det gir ikke god nok kapasitet og er ustabilt. For å øke beredskapen og ytelsen er det derfor et behov for fiberkabel til Jan Mayen, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram i en uttalelse til Space Norway. Han understreker at kabelen ikke bare skal dekke det militære behovet på Jan Mayen.

- Kabelen skal også brukes til meteorologi, forskning, miljøvern og kan gjøre søk- og redningsoperasjoner i Norskehavet mer effektive fordi fiberkabelen sikrer mer robust og sikker kommunikasjon, sier forsvarsministeren.  

Forsvarsmateriell er ansvarlig for intensjonsavtalen og den videre prosessen. - For oss er god utnyttelse av fellesskapets ressurser alltid viktig, sier Gro Jære, direktør Forsvarsmateriell. Dette er et godt eksempel på effektivt samarbeid på tvers av sektorer, og vi vil bidra til at Forsvarets behov dekkes i denne etableringen, sier Jære.

Space Norway har lang erfaring med etablering og drift av sjøfiberkabel i krevende områder. Selskapet har to fiberkabler til Svalbard med teknisk levetid til 2028, som må fornyes innen da.

- Forsvaret har behov for fibersamband til Jan Mayen, og vi er i full gang med prosjektering av denne, forteller Dag Stølan, administrerende direktør i Space Norway. Det er store fordeler med en felles utbygging av disse sambandene, og det er en mulighet vi nå jobber med å utrede, sier Stølan. Sjøfiberforbindelsen til Jan Mayen, og et eventuelt nytt samband til Svalbard, er planlagt å være operativ i 2028. Space Norway eier og opererer de to sjøfiberkablene mellom fastlandet og Svalbard i dag. Disse kablene sikrer rask internettilgang til så og si all virksomhet på Svalbard.

Ved å se arbeidet med kabel til Jan Mayen i sammenheng med behovet for fornyelse av kabel til Svalbard, vil dette gi en betydelig lavere investeringskostnad og lavere årlige driftskostnader. Etableringen av ny kabel skal gjennomføres på markedsmessige vilkår, noe som ligger til grunn også for Jan Mayen-sambandet og avtalen med Forsvaret.

Space Norways ADIS-prosjekt går bra, og satellitten vil bli skutt opp i juni 2025 med SpaceX Transporter.

Space Norway AS utvikler mikrosatellitten kalt Application Development Infrastructure in Space (ADIS).

– Det er seks måneder siden kontrakten ble signert, og både plattform og nyttelastene er godt på vei. Vi nærmer oss raskt PDR-milepælen for selve satellitten. Vi er er godt i rute for oppskytning i juni 2025, sier Anton Bolstad, prosjektleder for ADIS.

Har to nyttelaster

Som hovednyttelast har ADIS-satellitten en programvaredefinert radio (Software Defined Radio – SDR) som gir stor fleksibilitet i frekvensområde, båndbredde og bruksområde. Fleksibiliteten gjør det mulig å definere og demonstrere ny kommunikasjonskonsept selv om de blir utformet etter at satellitten er skutt opp.

I tillegg har satellitten en sekundærnyttelast for VDES. VDES er en kommunikasjonsteknologi som bruker VHF (Very High Frequency) for å utveksle data mellom skip og satellitter eller kyststasjoner. Den er spesielt utviklet for maritime kommunikasjonsformål.

Vil demonstrere tjenester for Internett of Things basert på satellitt

Etter en anbudsprosess ble OHB Sweden og deres velprøvde InnoSat-mikrosatellittplattform valgt for ADIS. Space Norway, som vil være både eier og operatør av ADIS-satellitten, vil også tilby tredjepart å benytte nyttelastene på ADIS.

Den første oppgaven satellitten vil utføre når den blir skutt opp, er å demonstrere satellittbaserte tjenester for tingenes internett (Internet of Things – IoT). Demonstrasjonene vil bli utført på vegne av European Space Agency (ESA) og vil støtte regulatoriske prosesser både i Europa og globalt gjennom International Telecommunication Union (ITU). Målet er å sikre nye frekvensallokeringer for satellittbasert IoT.

Erfarne norske underleverandører

Space Norway er ansvarlig for å levere nyttelastene til plattformleverandør OHB Sweden. Nyttelastene anskaffer Space Norway fra to erfarne norske underleverandører: Kongsberg Discovery AS, Seatex (VDES) og Widenorth AS (SDR). D

Et tredje norsk selskap, Comrod AS, er også involvert i design av antenneløsninger for ADIS-satellitten.

– Space Norway skal være en sentral aktør i norsk romvirksomhet. Min ambisjon er at Space Norway skal være ledende i utviklingen av norsk romvirksomhet. Dette sier administrerende direktør i Space Norway, Dag H. Stølan.

Ifølge Stølan, har Norge vært ledende i å utnytte rommets muligheter for å tilfredsstille samfunnsbehov.

– Space Norway har vært i bransjen i mange år. Vi kjenner industrien, vi kjenner teknologien, og vi har et tydelig mandat fra staten som eier. Dette gir oss muligheter til, i nasjonal sammenheng, å drive satellittutviklingen og romsystemene fremover, fastslår Stølan.

Stølan peker på at Space Norway er en viktig aktør for å understøtte nasjonal sikkerhet i vid forstand.

– Vi skal utvikle og forvalte romtjenester til bruk for statlige virksomheter og for samfunnet for øvrig, forklarer Stølan.

Er i vekst

Frem til nå har Space Norway vært en relativt liten virksomhet når det gjelder antall ansatte.

– Vi har over tid vokst i antall svært kompetente ansatte, og vi har et godt fundament for videre vekst, sier Stølan.

Han vil ikke gå i detalj på hva planene fremover er.

– Jeg kan ikke være konkret enda, men vi har spennende ting på gang, lover han.

Opptatt av tillit

Stølan er opptatt av at Space Norway skal være en tjenestetilbyder kundene kan stole på.

– Vi skal levere som kundene forventer. Vi er avhengige av tillit, og vi skal også vise oss tilliten verdig.

Stølan er tydelig på prioriteringene til Space Norway. Han lover fortsatt høy innovasjonstakt i tett dialog med potensielle kunder, og han mener Space Norways visjon setter retningen for virksomheten fremover.

– Vår visjon er at vi leverer morgendagens romsystemer for norske samfunnsbehov. Den visjonen skal vi etterleve i det vi gjør, sier han.

Dundrende høyttalere og skrallende vibrasjon – Space Norway har sendt sine ASBM-satellitter på rockekonsert for å simulere forholdene de blir utsatt for under oppskyting. Satellittene har med andre ord vært igjennom den viktige dynamiske testen.

Space Norways to store ASBM- satellitter som skal skytes opp I 2024 er inne I en svært viktig testfase. De har begge vært igjennom en vellykket termovakuum-test, og den første av de to er nettopp kommet ut av den såkalte dynamiske testen. Ettersom Space Norway har valgt Falcon 9 som rakett, er testbelastningene basert på nøyaktig de samme karakteristikkene som Falcon 9 gir.

Hensikten med dynamikk-testen er å sikre at satellittene har god mekanisk design og tåler belastningen som oppstår inne i kapselen om bord på raketten under oppskytning. Testen gir en vurdering av det håndverksmessige arbeidet og analysene som er gjort under bygging. Hvor solid er de bygget, og holder analysene? For å gjøre det så realistisk som mulig, er testen foretatt med reflektorene og solpanelene foldet sammen, slik de vil være ved oppskytning. Disse følges det nøye med på under testen for å sikre at de ikke får for store svingninger som kan løsne deler eller ødelegge utstyret.

Den dynamiske testen har tre faser. Fasene er akustikk, vibrasjon og sjokk, og de tre aksene er x, y og z.  Man tester først forsiktig og øker etter hvert pådraget til max avtalt belastning for vibrasjon. De av oss som har sett oppskytninger på TV, har sett mye røyk og flammer mens raketten langsomt stiger mot himmelen. Det er lett å forestille seg hvor voldsomt det rister når kreftene som skal løfte den 7.200 kg store lasten slippes løs. For å gjenskape denne belastningen blir satellittene i første del av testen festet til en ring tilsvarende den satellitten bruker under installasjonen inne i raketten hvor de ristes langs alle de tre aksene.

Det man ikke får et like godt inntrykk av bak TV-skjermen, er lyden. Det er et svært høyt lydnivå under oppskytning. Lyd er vibrasjoner som tolkes av ørene våre, og fase nummer to i testen foregår inne i akustikk-rommet. Northrop Grumman, som bygger satellittene for Space Norway har leid inn høyttalere fra MSI, som leverer lyd nettopp til store konserter. En 7 meter høy stabel av høyttalere satt opp i sirkel rundt satellitten sørger for en realistisk simulering av lydtrykket under oppskytning. Satellittene står på en plattform midt i rommet og blir utsatt for ca 135 dB. På en vanlig rocke-konsert er lydnivået vanligvis rundt 100 desibel eller litt over. Husk at dB- skalaen er logaritmisk, noe som betyr at 103 dB er dobbelt så mye lyd som 100 dB, og 106 dB er dobbelt så mye som det igjen. I lokalet til NG er lydnivået på 135 dB, altså 3.000 ganger høyere enn på en vanlig konsert.

I testens tredje og siste fase gis satellittene et såkalt separasjonssjokk. Dette tilsvarer knuffet de får når de løsnes fra festet på raketten og dyttes ut i verdensrommet for å finne sin bane rundt jorden.

Space Norway and OHB Sweden, have signed a contract to build, launch and operate a micro satellite, called ADIS, which is based on the OHB Sweden’s InnoSat platform.

The Application Development Infrastructure in Space (ADIS) satellite is a microsatellite mission by Space Norway AS hosting a wideband frequency agile SDR payload as its primary payload and a VDES payload as its secondary payload. OHB Sweden’s flight proven InnoSat microsatellite platform has been selected to host the payloads together with supporting antennas and subsystems for wideband communication.

OHB Sweden’s responsibility in this mission includes: overall system level space segment design based on the InnoSat platform, integration and testing, launch, Mission Control Software (RAMSES) and LEOP and In-Orbit-Commissioning services.

Space Norway will be the owner and operator of the ADIS satellite. The first task the satellite will embark upon is to demonstrate satellite-based Internet of Things services in the frequency range 1500-5000 MHz. These demonstrations will be conducted on behalf of the European Space Agency and will support the regulatory process both in Europe and globally through the ITU towards WRC-27. The payloads will be provided by Space Norway through Norwegian subcontractors Kongsberg Discovery AS, Seatex (VDES) and Widenorth AS (SDR). A third Norwegian company, Comrod AS, is also involved in designing antenna solutions for the ADIS satellite.

“We are pleased to have signed a contract with OHB Sweden on our ADIS satellite mission and to be  part of the first Swedish-Norwegian satellite project. Myself and the project team are looking forward to working closely with the highly skilled and experienced team at OHB Sweden, " says Dag H. Stølan, CEO og Space Norway.

“We are very glad to work together with such an experienced and well-established customer as Space Norway  in supporting highly innovative space-based IoT services on the ADIS mission. I am happy to see that InnoSat #7 has found a customer which values innovation just like us", says Benoit Mathieu, Managing Director of OHB Sweden.