Space Norways ADIS-prosjekt går bra, og satellitten vil bli skutt opp i juni 2025 med SpaceX Transporter.

Space Norway AS utvikler mikrosatellitten kalt Application Development Infrastructure in Space (ADIS).

– Det er seks måneder siden kontrakten ble signert, og både plattform og nyttelastene er godt på vei. Vi nærmer oss raskt PDR-milepælen for selve satellitten. Vi er er godt i rute for oppskytning i juni 2025, sier Anton Bolstad, prosjektleder for ADIS.

Har to nyttelaster

Som hovednyttelast har ADIS-satellitten en programvaredefinert radio (Software Defined Radio – SDR) som gir stor fleksibilitet i frekvensområde, båndbredde og bruksområde. Fleksibiliteten gjør det mulig å definere og demonstrere ny kommunikasjonskonsept selv om de blir utformet etter at satellitten er skutt opp.

I tillegg har satellitten en sekundærnyttelast for VDES. VDES er en kommunikasjonsteknologi som bruker VHF (Very High Frequency) for å utveksle data mellom skip og satellitter eller kyststasjoner. Den er spesielt utviklet for maritime kommunikasjonsformål.

Vil demonstrere tjenester for Internett of Things basert på satellitt

Etter en anbudsprosess ble OHB Sweden og deres velprøvde InnoSat-mikrosatellittplattform valgt for ADIS. Space Norway, som vil være både eier og operatør av ADIS-satellitten, vil også tilby tredjepart å benytte nyttelastene på ADIS.

Den første oppgaven satellitten vil utføre når den blir skutt opp, er å demonstrere satellittbaserte tjenester for tingenes internett (Internet of Things – IoT). Demonstrasjonene vil bli utført på vegne av European Space Agency (ESA) og vil støtte regulatoriske prosesser både i Europa og globalt gjennom International Telecommunication Union (ITU). Målet er å sikre nye frekvensallokeringer for satellittbasert IoT.

Erfarne norske underleverandører

Space Norway er ansvarlig for å levere nyttelastene til plattformleverandør OHB Sweden. Nyttelastene anskaffer Space Norway fra to erfarne norske underleverandører: Kongsberg Discovery AS, Seatex (VDES) og Widenorth AS (SDR). D

Et tredje norsk selskap, Comrod AS, er også involvert i design av antenneløsninger for ADIS-satellitten.

– Space Norway skal være en sentral aktør i norsk romvirksomhet. Min ambisjon er at Space Norway skal være ledende i utviklingen av norsk romvirksomhet. Dette sier administrerende direktør i Space Norway, Dag H. Stølan.

Ifølge Stølan, har Norge vært ledende i å utnytte rommets muligheter for å tilfredsstille samfunnsbehov.

– Space Norway har vært i bransjen i mange år. Vi kjenner industrien, vi kjenner teknologien, og vi har et tydelig mandat fra staten som eier. Dette gir oss muligheter til, i nasjonal sammenheng, å drive satellittutviklingen og romsystemene fremover, fastslår Stølan.

Stølan peker på at Space Norway er en viktig aktør for å understøtte nasjonal sikkerhet i vid forstand.

– Vi skal utvikle og forvalte romtjenester til bruk for statlige virksomheter og for samfunnet for øvrig, forklarer Stølan.

Er i vekst

Frem til nå har Space Norway vært en relativt liten virksomhet når det gjelder antall ansatte.

– Vi har over tid vokst i antall svært kompetente ansatte, og vi har et godt fundament for videre vekst, sier Stølan.

Han vil ikke gå i detalj på hva planene fremover er.

– Jeg kan ikke være konkret enda, men vi har spennende ting på gang, lover han.

Opptatt av tillit

Stølan er opptatt av at Space Norway skal være en tjenestetilbyder kundene kan stole på.

– Vi skal levere som kundene forventer. Vi er avhengige av tillit, og vi skal også vise oss tilliten verdig.

Stølan er tydelig på prioriteringene til Space Norway. Han lover fortsatt høy innovasjonstakt i tett dialog med potensielle kunder, og han mener Space Norways visjon setter retningen for virksomheten fremover.

– Vår visjon er at vi leverer morgendagens romsystemer for norske samfunnsbehov. Den visjonen skal vi etterleve i det vi gjør, sier han.

Dundrende høyttalere og skrallende vibrasjon – Space Norway har sendt sine ASBM-satellitter på rockekonsert for å simulere forholdene de blir utsatt for under oppskyting. Satellittene har med andre ord vært igjennom den viktige dynamiske testen.

Space Norways to store ASBM- satellitter som skal skytes opp I 2024 er inne I en svært viktig testfase. De har begge vært igjennom en vellykket termovakuum-test, og den første av de to er nettopp kommet ut av den såkalte dynamiske testen. Ettersom Space Norway har valgt Falcon 9 som rakett, er testbelastningene basert på nøyaktig de samme karakteristikkene som Falcon 9 gir.

Hensikten med dynamikk-testen er å sikre at satellittene har god mekanisk design og tåler belastningen som oppstår inne i kapselen om bord på raketten under oppskytning. Testen gir en vurdering av det håndverksmessige arbeidet og analysene som er gjort under bygging. Hvor solid er de bygget, og holder analysene? For å gjøre det så realistisk som mulig, er testen foretatt med reflektorene og solpanelene foldet sammen, slik de vil være ved oppskytning. Disse følges det nøye med på under testen for å sikre at de ikke får for store svingninger som kan løsne deler eller ødelegge utstyret.

Den dynamiske testen har tre faser. Fasene er akustikk, vibrasjon og sjokk, og de tre aksene er x, y og z.  Man tester først forsiktig og øker etter hvert pådraget til max avtalt belastning for vibrasjon. De av oss som har sett oppskytninger på TV, har sett mye røyk og flammer mens raketten langsomt stiger mot himmelen. Det er lett å forestille seg hvor voldsomt det rister når kreftene som skal løfte den 7.200 kg store lasten slippes løs. For å gjenskape denne belastningen blir satellittene i første del av testen festet til en ring tilsvarende den satellitten bruker under installasjonen inne i raketten hvor de ristes langs alle de tre aksene.

Det man ikke får et like godt inntrykk av bak TV-skjermen, er lyden. Det er et svært høyt lydnivå under oppskytning. Lyd er vibrasjoner som tolkes av ørene våre, og fase nummer to i testen foregår inne i akustikk-rommet. Northrop Grumman, som bygger satellittene for Space Norway har leid inn høyttalere fra MSI, som leverer lyd nettopp til store konserter. En 7 meter høy stabel av høyttalere satt opp i sirkel rundt satellitten sørger for en realistisk simulering av lydtrykket under oppskytning. Satellittene står på en plattform midt i rommet og blir utsatt for ca 135 dB. På en vanlig rocke-konsert er lydnivået vanligvis rundt 100 desibel eller litt over. Husk at dB- skalaen er logaritmisk, noe som betyr at 103 dB er dobbelt så mye lyd som 100 dB, og 106 dB er dobbelt så mye som det igjen. I lokalet til NG er lydnivået på 135 dB, altså 3.000 ganger høyere enn på en vanlig konsert.

I testens tredje og siste fase gis satellittene et såkalt separasjonssjokk. Dette tilsvarer knuffet de får når de løsnes fra festet på raketten og dyttes ut i verdensrommet for å finne sin bane rundt jorden.

Space Norway and OHB Sweden, have signed a contract to build, launch and operate a micro satellite, called ADIS, which is based on the OHB Sweden’s InnoSat platform.

The Application Development Infrastructure in Space (ADIS) satellite is a microsatellite mission by Space Norway AS hosting a wideband frequency agile SDR payload as its primary payload and a VDES payload as its secondary payload. OHB Sweden’s flight proven InnoSat microsatellite platform has been selected to host the payloads together with supporting antennas and subsystems for wideband communication.

OHB Sweden’s responsibility in this mission includes: overall system level space segment design based on the InnoSat platform, integration and testing, launch, Mission Control Software (RAMSES) and LEOP and In-Orbit-Commissioning services.

Space Norway will be the owner and operator of the ADIS satellite. The first task the satellite will embark upon is to demonstrate satellite-based Internet of Things services in the frequency range 1500-5000 MHz. These demonstrations will be conducted on behalf of the European Space Agency and will support the regulatory process both in Europe and globally through the ITU towards WRC-27. The payloads will be provided by Space Norway through Norwegian subcontractors Kongsberg Discovery AS, Seatex (VDES) and Widenorth AS (SDR). A third Norwegian company, Comrod AS, is also involved in designing antenna solutions for the ADIS satellite.

“We are pleased to have signed a contract with OHB Sweden on our ADIS satellite mission and to be  part of the first Swedish-Norwegian satellite project. Myself and the project team are looking forward to working closely with the highly skilled and experienced team at OHB Sweden, " says Dag H. Stølan, CEO og Space Norway.

“We are very glad to work together with such an experienced and well-established customer as Space Norway  in supporting highly innovative space-based IoT services on the ADIS mission. I am happy to see that InnoSat #7 has found a customer which values innovation just like us", says Benoit Mathieu, Managing Director of OHB Sweden.

Svalbardfiberen som system består av to geografisk adskilte optiske fiberkabler mellom Svalbard og Fastlands-Norge. Systemet er bærer for nesten all kommunikasjon mellom øya og fastlandet.

Svalbardfiberen ble i januar 2022 utsatt for en skade på én av de to fiberkablene. Skaden medførte at strømforsyningen til deler av systemet ble avbrutt, og Space Norway etablerte derfor en midlertidig løsning for denne som har fungert stabilt siden. Kommunikasjonen til Svalbard har vært fullt operativ hele tiden.

Det ble umiddelbart igangsatt arbeid for å identifisere de nødvendige ressursene for permanent utbedring av skaden. Den mest kritiske komponenten i dette, er tilgangen til skip med nødvendig spesialisert kompetanse og utstyr for operasjon i dyphavet. I dagens marked er dette en knapphetsressurs. I tillegg er det av værmessige årsaker et begrenset tidsvindu i sommerhalvåret hvor det er mulig å gjennomføre en såpass komplisert operasjon så langt nord som Svalbard med akseptabel risiko. Risikoanalyser gjennomført sammen med leverandøren av Svalbardfiberen, SubCom, tilsa at en permanent reparasjon helst bør gjennomføres innen 2024.

Space Norway har tilsluttet seg Atlantic Private Maintenance Agreement (APMA) som gir tilgang til de nødvendige ressursene for å gjennomføre den permanente reparasjonen i løpet av juni 2023. APMA gjennomfører dette  i samarbeid med Space Norway og enkelte av våre leverandører til Svalbardfiberen. Operasjonen krever spesialutstyr og -kompetanse, ikke minst knyttet til nødvendig operasjonsdybde. For denne operasjonen vil  det franskregistrerte skipet Cable Vigilance bli benyttet. Cable Vigilance er bygget og bestykket nettopp for denne type operasjoner og opererer døgnet rundt med profesjonelle medarbeidere i alle ledd. Med disse ressursene på plass, vurderes risikoen ved reparasjonsaktivitetene som lav. Reparasjonen vil innebære at deler av kabelen blir skiftet ut med tilsvarende kabel fra Space Norways beredskapslager. Etter gjennomført reparasjon vil systemet bli grundig testet før skipet forlater farvannet vest for Svalbard.

TVAC- testen er en av de viktigste og mest omfattende testene satellittene gjennomgår før oppskyting. TVAC simulerer forholdene i øvre atmosfære og ytre rom og utsetter systemene og komponentene for vakuum og ekstreme temperaturforskjeller, og det hele skjer i et fullt kontrollert miljø.

Satellitter under bygging blir testet hele tiden. For hver nye enhet som legges til satellittkroppen, tester man at den fungerer som den skal på satellitten og sammen med de andre enhetene. Hver av satellittene ASBM 1 og ASBM 2 består av rundt 100 enheter hver. Når alle enhetene er sammenkoblet, blir hele satellitten testet på nytt i flere omganger. En av de mest omfattende testene er TVAC-testen som står for Thermal Vacuum Chamber. Det er avgjørende å teste satellittene før oppskyting for alle de forholdene den vil bli utsatt for, både under oppskyting, men også i bane rundt jorden.

TVAC simulerer rommiljøet ved å fjerne luft og dermed også trykk, og ved gjentatte ganger å påføre ekstrem kulde og ekstrem varme. Dette gjøres gjennom varmeleding og stråling. Vanligvis brukes flytende nitrogen eller en annen kuldevæske for de kalde temperaturene og stråling eller varmeledere for å lage varme. Testen består av først å veksle mellom varmt og kaldt, for så å holde miljøet stabilt varmt og så stabilt kaldt. Det foretas tester også under prosessen med å lage vakuum.

Skader på komponenter ute i rommet skyldes som regel stråler fra solen, for strålingen fra solen blir ikke filtrert gjennom atmosfæren slik som nede på jorden. ASBM-satellittene går i en høyelliptisk bane, og de blir utsatt for ekstreme temperaturforskjeller i løpet av hver runde rundt jorden. Satellittkroppene er pakket godt inn slik at temperaturen inne i kroppen er forholdsvis stabil, man sørger for at den ikke svinger mer enn mellom pluss 10 og 40 grader. Men på utsiden varierer temperaturen ekstremt. Fordi det ikke er atmosfære i rommet, vil den siden av satellitten som er vendt mot solen, være svært varm, mens baksiden fremdeles er svært kald. Det er altså stor forskjell på temperaturen i løpet av en runde rundt jorden, og samtidig er det hele tiden stor forskjell på temperaturen på utsiden og innsiden av satellitten og på forsiden og baksiden. Nærmest jorden går banen over den sørlige halvkule, der satellittene befinner seg rundt åtte tusen kilometer ute. Når de beveger seg over den nordlige halvkule, befinner de seg rundt 43.500 kilometer ute. Hver runde er på 16 timer, og den høyeste temperaturen utsiden av satellitten blir utsatt for, er rundt 100 grader pluss, den kaldeste er minus 60 grader. ASBM-satellittene er beregnet å være operative i rundt femten år, hvilket betyr cirka 21.900 omløp rundt jorden. Det er viktig at de tåler temperatursvingninger godt.

Testkammeret som satellittene plasseres i, er akkurat store nok til å romme dem. Under testing er ikke solpaneler og antenner foldet ut, de blir testet separat på andre måter. Satellittene festes via en ring på den ene kortsiden til en L-formet stang som så setts inn i kammeret, og selve testen tar rundt seks uker.

Overvåkning av skipstrafikk, romstasjoner, nyttelaster, bredbånd til Arktis, satellittoperasjoner og oppskytninger. 9. mai var Space Norway på stand på Universitetet i Oslo og oppklarte og forklarte for studentene, som lurte på alt fra sommerjobber til romsøppel.

Andrea Alvsaker, Birger Johansen, Andreas Asbjørnslett og Ivar Spydevold var til stede på Karrieremessen til Tekna i realfagsbiblioteket på UiO hvor en mengde studenter hadde møtt opp for å bli bedre kjent med aktørene i den norske romnæringen.

Denne dagen var satt av til at selskapene får presentere seg selv og hva de driver med, og studentene får informasjon om hvordan de kan få innpass i bransjen. For Space Norway er det viktig å vise hvordan vi arbeider med og i romnæringen nasjonalt og i romfartsindustrien internasjonalt, og vi ønsker å vise studentene mulighetene som finnes for eksempel i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, hvor mye som gjøres av internasjonalt samarbeid, romfartsprogrammer og prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Tanken er at studentene får se mulighetene til å komme på innsiden av en fremtidsrettet næring, gjennom for eksempel å skrive Masteroppgaver eller ta deltidsjobber.

Samtidig, i realfagsbiblioteket er det en utstilling med romfartslitteratur, avisartikler og Sci-fi-bøker, som viser hvilken fasinasjon vi mennesker alltid har hatt – og fremdeles har - for rommet. Etter et besøk på utstillingen registrerer vi at temaene i pressen har beveget seg stadig mer bort fra problemstillinger med små grønne menn i verdensrommet som ikke vil oss vel, til faktabasert romforskning. Vi anbefaler utstillingen for den som måtte befinne seg i nærheten av Vilhelm Bjerknes’ hus på Blindern i Oslo.

Satellitten NorsatTD er sendt ut i rommet med en SpaceX Falcon 9-rakett fra Vandenberg i California. Om bord finnes både norsk og europeisk teknologi som skal testes i verdensrommet. Viktigst for Norge er Space Norways VDES-nyttelast som muliggjør toveis datakommunikasjon og utprøving av navigasjonstjenester til for eksempel skip via VHF.

Selve oppskytingen foregikk etter planen, og bakkestasjonen fikk kontakt med satellitten få minutter etter at den ble skilt fra raketten. Alle nyttelastene svarer slik de skal, og VDES-antennen foldet seg ut slik den skulle. Antennen er den vesentlige årsaken til at Space Norways VDES-nyttelast leverer tjenester på et så høyt nivå.

Med satellitt-VDES kan en tilby toveis kommunikasjon også utenfor rekkevidden til kystbaserte stasjoner, som for eksempel på det åpne hav og i arktiske farvann. Den norske stat forvalter store havområder som befinner seg langt fra land. VDES støtter en rekke tjenester og applikasjoner som bedrer sikkerheten til sjøs og bidra til å gjøre den maritime næringen mer effektiv og miljøvennlig. Dette kan for eksempel dreie seg om iskart og navigasjon, informasjon fra myndigheter og i forbindelse med søk og redning.

Satellitten er bestilt og eid av Norsk Romsenter. Space Norways datterselskap Statsat gjennomfører operasjonen på vegne av Norsk Romsenter.

- Norsat-TD er viktig fordi den gjør det mulig for selskaper å vise at deres teknologier fungerer i rommet, noe som er nødvendig for å ha et salgbart produkt innen romindustrien. Samtidig viser Norsk Romsenter sammen med Statsat at vi bidrar aktivt til det norske og internasjonale markedet for romtjenester, sier administrerende direktør Ivar Spydevold i Statsat.

Satellitten vil være i en testfase i ett år der alle nyttelastene blir testet ut og eksperimentert med. Deretter går satellitten over i en mer normal driftsfase, og den har en forventet levealder på fem år. Flere av nyttelastene er utviklet i samarbeid med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Satellitten ble skutt opp sammen med 51 ulike småsatellitter fra flere andre land.

Dag Stølan er ansatt som ny konsernsjef i Space Norway fra juni 2023, og vil avløse Asbjørn Birkeland som nestleder i styret i Kongsberg Satellite Services AS (KSAT). KSAT er et felleskontrollert selskap der Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) og Space Norway eier 50 % hver, og har hver sine tre aksjonærvalgte representanter i styret.

Birkeland har siden 2014 vært Space Norways hovedrepresentant i KSAT-styret. Han har alternert i 2-årsperioder mellom å være styreleder og nestleder – i tråd med aksjonæravtalen mellom KDA og Space Norway.

KSAT har i den perioden Birkeland har vært med i styret, hatt en eventyrlig utvikling og skapt store verdier for sine eiere. Dette skyldes dyktig ledelse i KSAT, men også godt styrearbeid og vilje fra eierne til å foreta betydelige investeringer i utvikling av KSATs virksomhet. KSAT har i den perioden Birkeland har vært med i styret, vokst fra en omsetning i 2014 på litt over 500 millioner kroner til en omsetning i 2022 på mer enn 1,4 milliarder kroner.

Asbjørn Birkeland var også styreleder i Space Norway i perioden fra 2014 og helt frem til 2021. «Dette var en svært viktig periode der mye av grunnlaget for Space Norways utvikling ble lagt, ikke minst gjennom de to banebrytende prosjektene ASBM og MicroSAR. Det er vanskelig å se for seg at vi hadde lyktes med disse to prosjektene uten Asbjørns tunge næringslivserfaring og ønske om å bidra til å skape verdier for samfunnet. Vi er veldig glade og takknemlige for alt det arbeidet Birkeland la ned som styreleder i Space Norway», sier konsernsjef Jostein Rønneberg.

«Jeg har stor respekt for det arbeidet Asbjørn har nedlagt som leder av styrene i både KSAT og Space Norway og jeg vil gjøre mitt beste for å fortsette å bidra til den gode utviklingen han har stått for i begge selskaper», sier Dag H. Stølan.