Svalbardfiberen som system består av to geografisk adskilte optiske fiberkabler mellom Svalbard og Fastlands-Norge. Systemet er bærer for nesten all kommunikasjon mellom øya og fastlandet.

Svalbardfiberen ble i januar 2022 utsatt for en skade på én av de to fiberkablene. Skaden medførte at strømforsyningen til deler av systemet ble avbrutt, og Space Norway etablerte derfor en midlertidig løsning for denne som har fungert stabilt siden. Kommunikasjonen til Svalbard har vært fullt operativ hele tiden.

Det ble umiddelbart igangsatt arbeid for å identifisere de nødvendige ressursene for permanent utbedring av skaden. Den mest kritiske komponenten i dette, er tilgangen til skip med nødvendig spesialisert kompetanse og utstyr for operasjon i dyphavet. I dagens marked er dette en knapphetsressurs. I tillegg er det av værmessige årsaker et begrenset tidsvindu i sommerhalvåret hvor det er mulig å gjennomføre en såpass komplisert operasjon så langt nord som Svalbard med akseptabel risiko. Risikoanalyser gjennomført sammen med leverandøren av Svalbardfiberen, SubCom, tilsa at en permanent reparasjon helst bør gjennomføres innen 2024.

Space Norway har tilsluttet seg Atlantic Private Maintenance Agreement (APMA) som gir tilgang til de nødvendige ressursene for å gjennomføre den permanente reparasjonen i løpet av juni 2023. APMA gjennomfører dette  i samarbeid med Space Norway og enkelte av våre leverandører til Svalbardfiberen. Operasjonen krever spesialutstyr og -kompetanse, ikke minst knyttet til nødvendig operasjonsdybde. For denne operasjonen vil  det franskregistrerte skipet Cable Vigilance bli benyttet. Cable Vigilance er bygget og bestykket nettopp for denne type operasjoner og opererer døgnet rundt med profesjonelle medarbeidere i alle ledd. Med disse ressursene på plass, vurderes risikoen ved reparasjonsaktivitetene som lav. Reparasjonen vil innebære at deler av kabelen blir skiftet ut med tilsvarende kabel fra Space Norways beredskapslager. Etter gjennomført reparasjon vil systemet bli grundig testet før skipet forlater farvannet vest for Svalbard.

TVAC- testen er en av de viktigste og mest omfattende testene satellittene gjennomgår før oppskyting. TVAC simulerer forholdene i øvre atmosfære og ytre rom og utsetter systemene og komponentene for vakuum og ekstreme temperaturforskjeller, og det hele skjer i et fullt kontrollert miljø.

Satellitter under bygging blir testet hele tiden. For hver nye enhet som legges til satellittkroppen, tester man at den fungerer som den skal på satellitten og sammen med de andre enhetene. Hver av satellittene ASBM 1 og ASBM 2 består av rundt 100 enheter hver. Når alle enhetene er sammenkoblet, blir hele satellitten testet på nytt i flere omganger. En av de mest omfattende testene er TVAC-testen som står for Thermal Vacuum Chamber. Det er avgjørende å teste satellittene før oppskyting for alle de forholdene den vil bli utsatt for, både under oppskyting, men også i bane rundt jorden.

TVAC simulerer rommiljøet ved å fjerne luft og dermed også trykk, og ved gjentatte ganger å påføre ekstrem kulde og ekstrem varme. Dette gjøres gjennom varmeleding og stråling. Vanligvis brukes flytende nitrogen eller en annen kuldevæske for de kalde temperaturene og stråling eller varmeledere for å lage varme. Testen består av først å veksle mellom varmt og kaldt, for så å holde miljøet stabilt varmt og så stabilt kaldt. Det foretas tester også under prosessen med å lage vakuum.

Skader på komponenter ute i rommet skyldes som regel stråler fra solen, for strålingen fra solen blir ikke filtrert gjennom atmosfæren slik som nede på jorden. ASBM-satellittene går i en høyelliptisk bane, og de blir utsatt for ekstreme temperaturforskjeller i løpet av hver runde rundt jorden. Satellittkroppene er pakket godt inn slik at temperaturen inne i kroppen er forholdsvis stabil, man sørger for at den ikke svinger mer enn mellom pluss 10 og 40 grader. Men på utsiden varierer temperaturen ekstremt. Fordi det ikke er atmosfære i rommet, vil den siden av satellitten som er vendt mot solen, være svært varm, mens baksiden fremdeles er svært kald. Det er altså stor forskjell på temperaturen i løpet av en runde rundt jorden, og samtidig er det hele tiden stor forskjell på temperaturen på utsiden og innsiden av satellitten og på forsiden og baksiden. Nærmest jorden går banen over den sørlige halvkule, der satellittene befinner seg rundt åtte tusen kilometer ute. Når de beveger seg over den nordlige halvkule, befinner de seg rundt 43.500 kilometer ute. Hver runde er på 16 timer, og den høyeste temperaturen utsiden av satellitten blir utsatt for, er rundt 100 grader pluss, den kaldeste er minus 60 grader. ASBM-satellittene er beregnet å være operative i rundt femten år, hvilket betyr cirka 21.900 omløp rundt jorden. Det er viktig at de tåler temperatursvingninger godt.

Testkammeret som satellittene plasseres i, er akkurat store nok til å romme dem. Under testing er ikke solpaneler og antenner foldet ut, de blir testet separat på andre måter. Satellittene festes via en ring på den ene kortsiden til en L-formet stang som så setts inn i kammeret, og selve testen tar rundt seks uker.

Overvåkning av skipstrafikk, romstasjoner, nyttelaster, bredbånd til Arktis, satellittoperasjoner og oppskytninger. 9. mai var Space Norway på stand på Universitetet i Oslo og oppklarte og forklarte for studentene, som lurte på alt fra sommerjobber til romsøppel.

Andrea Alvsaker, Birger Johansen, Andreas Asbjørnslett og Ivar Spydevold var til stede på Karrieremessen til Tekna i realfagsbiblioteket på UiO hvor en mengde studenter hadde møtt opp for å bli bedre kjent med aktørene i den norske romnæringen.

Denne dagen var satt av til at selskapene får presentere seg selv og hva de driver med, og studentene får informasjon om hvordan de kan få innpass i bransjen. For Space Norway er det viktig å vise hvordan vi arbeider med og i romnæringen nasjonalt og i romfartsindustrien internasjonalt, og vi ønsker å vise studentene mulighetene som finnes for eksempel i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, hvor mye som gjøres av internasjonalt samarbeid, romfartsprogrammer og prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Tanken er at studentene får se mulighetene til å komme på innsiden av en fremtidsrettet næring, gjennom for eksempel å skrive Masteroppgaver eller ta deltidsjobber.

Samtidig, i realfagsbiblioteket er det en utstilling med romfartslitteratur, avisartikler og Sci-fi-bøker, som viser hvilken fasinasjon vi mennesker alltid har hatt – og fremdeles har - for rommet. Etter et besøk på utstillingen registrerer vi at temaene i pressen har beveget seg stadig mer bort fra problemstillinger med små grønne menn i verdensrommet som ikke vil oss vel, til faktabasert romforskning. Vi anbefaler utstillingen for den som måtte befinne seg i nærheten av Vilhelm Bjerknes’ hus på Blindern i Oslo.

Satellitten NorsatTD er sendt ut i rommet med en SpaceX Falcon 9-rakett fra Vandenberg i California. Om bord finnes både norsk og europeisk teknologi som skal testes i verdensrommet. Viktigst for Norge er Space Norways VDES-nyttelast som muliggjør toveis datakommunikasjon og utprøving av navigasjonstjenester til for eksempel skip via VHF.

Selve oppskytingen foregikk etter planen, og bakkestasjonen fikk kontakt med satellitten få minutter etter at den ble skilt fra raketten. Alle nyttelastene svarer slik de skal, og VDES-antennen foldet seg ut slik den skulle. Antennen er den vesentlige årsaken til at Space Norways VDES-nyttelast leverer tjenester på et så høyt nivå.

Med satellitt-VDES kan en tilby toveis kommunikasjon også utenfor rekkevidden til kystbaserte stasjoner, som for eksempel på det åpne hav og i arktiske farvann. Den norske stat forvalter store havområder som befinner seg langt fra land. VDES støtter en rekke tjenester og applikasjoner som bedrer sikkerheten til sjøs og bidra til å gjøre den maritime næringen mer effektiv og miljøvennlig. Dette kan for eksempel dreie seg om iskart og navigasjon, informasjon fra myndigheter og i forbindelse med søk og redning.

Satellitten er bestilt og eid av Norsk Romsenter. Space Norways datterselskap Statsat gjennomfører operasjonen på vegne av Norsk Romsenter.

- Norsat-TD er viktig fordi den gjør det mulig for selskaper å vise at deres teknologier fungerer i rommet, noe som er nødvendig for å ha et salgbart produkt innen romindustrien. Samtidig viser Norsk Romsenter sammen med Statsat at vi bidrar aktivt til det norske og internasjonale markedet for romtjenester, sier administrerende direktør Ivar Spydevold i Statsat.

Satellitten vil være i en testfase i ett år der alle nyttelastene blir testet ut og eksperimentert med. Deretter går satellitten over i en mer normal driftsfase, og den har en forventet levealder på fem år. Flere av nyttelastene er utviklet i samarbeid med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Satellitten ble skutt opp sammen med 51 ulike småsatellitter fra flere andre land.

Dag Stølan er ansatt som ny konsernsjef i Space Norway fra juni 2023, og vil avløse Asbjørn Birkeland som nestleder i styret i Kongsberg Satellite Services AS (KSAT). KSAT er et felleskontrollert selskap der Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) og Space Norway eier 50 % hver, og har hver sine tre aksjonærvalgte representanter i styret.

Birkeland har siden 2014 vært Space Norways hovedrepresentant i KSAT-styret. Han har alternert i 2-årsperioder mellom å være styreleder og nestleder – i tråd med aksjonæravtalen mellom KDA og Space Norway.

KSAT har i den perioden Birkeland har vært med i styret, hatt en eventyrlig utvikling og skapt store verdier for sine eiere. Dette skyldes dyktig ledelse i KSAT, men også godt styrearbeid og vilje fra eierne til å foreta betydelige investeringer i utvikling av KSATs virksomhet. KSAT har i den perioden Birkeland har vært med i styret, vokst fra en omsetning i 2014 på litt over 500 millioner kroner til en omsetning i 2022 på mer enn 1,4 milliarder kroner.

Asbjørn Birkeland var også styreleder i Space Norway i perioden fra 2014 og helt frem til 2021. «Dette var en svært viktig periode der mye av grunnlaget for Space Norways utvikling ble lagt, ikke minst gjennom de to banebrytende prosjektene ASBM og MicroSAR. Det er vanskelig å se for seg at vi hadde lyktes med disse to prosjektene uten Asbjørns tunge næringslivserfaring og ønske om å bidra til å skape verdier for samfunnet. Vi er veldig glade og takknemlige for alt det arbeidet Birkeland la ned som styreleder i Space Norway», sier konsernsjef Jostein Rønneberg.

«Jeg har stor respekt for det arbeidet Asbjørn har nedlagt som leder av styrene i både KSAT og Space Norway og jeg vil gjøre mitt beste for å fortsette å bidra til den gode utviklingen han har stått for i begge selskaper», sier Dag H. Stølan.

Dag H. Stølan er ansatt som ny administrerende direktør i Space Norway. Han kommer fra stillingen som konserndirektør for sikkerhet og infrastruktur i selskapet. Før han ble ansatt i Space Norway i 2017, har Stølan lang og bred erfaring fra Forsvaret, senest som generalmajor og sjef for investeringsavdelingen i Forsvarsmateriell. 

Dag H. Stølan overtar etter Jostein Rønneberg, som har ledet selskapet siden 2013. Konsernets virksomhet er knyttet til utvikling og forvaltning av romrelatert infrastruktur som dekker samfunnsmessige behov, og består i dag av morselskapet Space Norway AS, de heleide datterselskapene Statsat AS og Space Norway HEOSAT AS, og det felleskontrollerte selskapet Kongsberg Satellite Services AS.

Stølan kjenner konsernets virksomhet, og kan videreføre det gode arbeidet som allerede er gjort. Videre har Stølan både solid erfaring fra å lede organisasjoner med store og komplekse prosjekter og kjennskap til offentlig forvaltning. Gjennom sin erfaring har han god innsikt og forståelse for det behovet viktige brukergrupper har for rombaserte tjenester, herunder den strategiske betydningen slik infrastruktur har for samfunnskritiske funksjoner og brukere.

"Stølan har vært bredt involvert i konsernets virksomhet og har vært Rønnebergs stedfortreder. Han har derfor god innsikt i selskapets strategi, og pågående aktiviteter og prosjekter i konsernet.  Styret er meget tilfreds med at Stølan har takket ja til stillingen. Stølan vil sørge for kontinuitet og trygghet for gjennomføring av pågående prosjekter, samtidig som han har de nødvendige egenskapene for å bringe konsernet inn i neste fase - dette har vært viktig for styret, sier styreleder Svein Olav Munkeby. Jeg vil samtidig takke Jostein Rønneberg for den fantastiske jobben han har gjort med å utvikle Space Norway til å bli en ledende satellittoperatør med en ordrereserve på over NOK 9 mrd.", sier Munkeby.

"På vegne av selskapet er jeg tilfreds med den beslutningen styret har truffet. Dag H. Stølan har alle forutsetninger for å lykkes med å føre selskapet inn i fremtiden. Space Norway er et viktig selskap for Norge, og jeg ønsker ham lykke til", sier avtroppende konsernsjef Jostein Rønneberg.

"Jostein Rønneberg har sørget for at konsernet har opparbeidet en solid posisjon og plattform for videre vekst. Jeg ser frem til å videreføre og bygge videre på det arbeidet Jostein Rønneberg har lagt ned.  Samtidig er det er et privilegium å få lov til å fortsette arbeidet sammen med konsernets dedikerte og høykompetente medarbeidere", sier Dag Stølan.

Dag Stølan tiltrer stillingen i juni.

24 timers blodslit ble belønnet med tur til rakettoppskyting i California for tre karer fra NTNU kybernetikk og robotikk.

De tre kybernetikk- og robotikk-studentene Martin Heir, Erling Lie og Erik Moe, imponerte juryen fra Space Norway med sin løsning og oppgaveforståelse og stakk av med seieren foran syv andre grupper. Studentorganisasjonen Start IT på NTNU inviterer hvert år næringslivet til å levere oppgaver til studentene på NTNU, og i år var det Space Norway og KSAT som leverte oppgavene. Studentene får 24 timer på seg til å løse oppgaven, og vinneren blir utnevnt noen timer etter at alle oppgavene er presentert for juryen. I mars i år leverte Space Norway et case hvor vi ba studentene designe et mesh-nettverk på bakken med opplink til satellitter, og vi bad dem vurdere ulike satellittkonstellasjoner som best ville passe et slikt oppdrag. Dette er ikke en enkel oppgave, men den gir et godt innblikk i hvordan det er å arbeide for Space Norway. Bedriften ligger helt i front innen innovasjon for løsninger innen romindustrien og rominfrastruktur, og å finne nye løsninger og vinklinger er viktig i en bransje der utviklingskostnadene er så høye.

Det var til sammen åtte grupper som jobbet med oppgaven fra Space Norway, og studentene som hadde meldt seg, kom fra flere ulike studieretninger. De hadde alle fått et lite innblikk i hva oppgaven ville gå ut på, og hadde selv satt sammen sine team som skulle løse caset på 24 timer. Etter presentasjonen fordelte gruppene seg, og et team fra Space Norway var til stede hele dagen for å svare på spørsmål fra studentene. Det ble jobbet intenst fra første stund, og alle gruppene imponerte oppdragsgiver med både innsats og innsikt. For de fleste gruppene fortsatte jobbingen ut i de sene timer, og for mange ble det en tidlig morgen dagen etter for en siste finpuss av gruppens oppsummering og pitch. Etter at alle gruppene hadde levert sine presentasjoner, startet den vanskelige jobben for Space Norway. Besvarelsene ble nøye gjennomgått og vurdert, og etter noen timer var vinneren klar.

Start IT organiserte en festmiddag nede i sentrum av Trondheim på kvelden, hvor programdirektør Kjell-Ove Skare presenterte premien for vinnergruppen og alle deltagerne: – alle de tre studentene på gruppen får være med en delegasjon fra Norge som skal over til SpaceX om ca ett år.  - De tre studentene leverte en helhetlig og godt dokumentert løsning på oppgaven, og vi ser frem til å ha dem med på VIP-arrangementet som SpaceX organiserer ved oppskyting av to ASBM-satellittene fra Vandenberg Space Force Base i California. Å være på en slik oppskyting må bare oppleves! Vi skal også på omvisning i fabrikken til SpaceX i Los Angeles så det er all grunn til å ønske Erik, Martin og Erling god tur og god fornøyelse!

Space Norway bruker en Falcon 9 rakett til å skyte opp to store høyelliptiske satellitter som skal gi mobilt bredbånd i Arktis. Der vil studentene oppleve en storskala oppskyting av en norske satellitter på nært hold - en drøm for alle som er fascinert av rommet og rombransjen.

Space Norways to høyelliptiske satellitter skal skytes opp fra Vandenberg Space Force Station i California. Selskapet som bygger våre satellitter, Northrop Grumman (NG), holder også til i USA. ASBM-programmet har derfor ansatt et team som jobber i USA for å følge opp byggingen helt frem til oppskyting.

Oddveig Tretterud er ASBM-programmets prosjektleder for Space-prosjektet og ansvarlig for å følge opp bygging av begge satellittene og oppskytingen. Oddveig reiste i 2020 over til Dulles, rett utenfor Washington DC der NG har sitt hovedkontor for å bygge opp vårt Field Office. Hun har arbeidet i USA med bygging av satellitter før, så hun er godt kjent i bransjen, og ikke minst vet hun hva slags kompetanse som må til for å følge den kompliserte prosessen som bygging av slike satellitter er.

Satellittene Space Norway har kjøpt av NG er på ingen måte hyllevare eller et samlebåndsprodukt. Satellittene er veldig kompliserte, og det er svært mye teknisk krevende manuell jobb involvert i det som egentlig er en kompleks logistikkoperasjon. Beslutninger må tas på kort varsel, så man må ha noen til stede hos leverandøren som følger dem fra dag til dag. Alt går ikke på skinner i så kompliserte prosesser, og det er mange valg og vurderinger som kontinuerlig må gjøres i løpet av prosjektet, så tilstedeværelse fra oppdragsgiver sikrer at disse beslutningene resulterer i best mulig leveranse for våre kunder. I tillegg til Oddveig består teamet i USA av konsulenter med erfaring innen de ulike fagområdene som inngår i et slikt prosjekt, og det trengs folk med detaljkunnskap på disse områdene. Teamet er satt sammen av Jim, Roland og Chris, tre meget erfarne ingeniører som har jobbet med lignende prosjekter i flere tiår, blant annet for Telesat, som er en stor kanadisk satellittoperatør. I tillegg er det tre personer til stede fra to av Space Norways kunder til satellittene, Inmarsat har to personer der, og US Space Force har én person som jobber på vårt Field Office.

Arbeidet for Oddveigs team består av daglige møter med leverandøren, først i designfasen med mange analyser og vurderinger mot vår kravspesifikasjon.  Da designet var godkjent, startet testing på hver enkelt komponent hos underleverandører, før de ble levert til Northrop Grumman for integrasjon på satellittplattformen med påfølgende testing på systemnivå. Testing er en omfattende prosess med nøye planlegging og gjennomføring, og resultatene diskuteres ihht kravspesifikasjonene etter alle gjennomføringer. Er alt ok så godkjennes de. Særlig når det oppstår feil under testing må man sette i gang detaljerte prosesser for å identifisere årsaken til feilen, bli enig om hvordan feilen skal rettes, fikse problemet og sikre at det ikke skjer igjen! Her er Field Office teamet involvert i alle stegene og diskusjon og godkjenning av tiltakene som iverksettes. Underveis rapporteres det hele tiden på status, framdrift, risikoområder og tiltak. I tillegg er teamet ansvarlig for å koordinere kommunikasjonen mellom NG og rakettleverandøren SpaceX.

Vårt Field Office følger altså prosjektet fra designfasen, gjennom byggefasen og kontinuerlige tester av utstyret. Når byggingen er ferdig og satellittene klare så blir de flyttet til oppskytingslokasjonen. Etter oppskytingen fortsetter testene i bane. Først da er det endelig klart for å overlevere satellittene til driftsorganisasjonen i HEOSAT, og Field Office teamets jobb er ferdig.

Hva er det som holder en satellitt i banen den er skutt opp i? Hvilke krefter virker på en satellitt ute i rommet?  Er påvirkningen en satellitt blir utsatt for lik uansett hvordan banen ser ut?

Det tar årevis å få en satellitt klar til oppskyting, og når satellitten forlater raketten som har tatt den ut i verdensrommet, er jobben langt fra ferdig. Space Norways to høyelliptiske satellitter blir skutt opp av raketten Falcon 9 til en høyde på circa ti tusen kilometer. Da starter en lang ferd utover, og det er først når de når 43 tusen kilometer ut, at de legger seg i en bane hvor de skal gå i 15 år. Denne turen kalles baneheving, og den er beregnet å ta ti dager. Om bord i satellittene finnes to tanker med drivstoff, og rundt omkring på satellittkroppen finnes små rakettmotorer som fyres av for å korrigere kursen. Rundt 90% av alt drivstoffet satellitten har med seg, brukes under banehevingen. For å komme ut til riktig bane, må ingeniørene beregne akkurat hvor mye kraft som skal til for å oppnå riktig kursendring. Banemekanikk er å beregne alle krefter satellittene blir utsatt for og alle kurskorreksjonene den vil trenge i hele sin levetid. De resterende ti prosentene av drivstoff vil brukes til å opprettholde riktig bane i 15 år.

Satellitter i bane utsettes for krefter kontinuerlig. Den sterkeste påvirkningen kommer fra jordens gravitasjonsfelt, og i tillegg virker tyngdekraft fra både solen og månen på satellittene. Solens, månens og jordens posisjoner er forutsigbare, så mye av påvirkningen på satellittene kan simuleres og forhåndsberegnes. Men man vet aldri. Plutselig kan det være dårlig vær den dagen raketten skal opp, og med endret utskytningstidspunkt, endrer miljøet seg for satellitten. Alle beregningene må gjøres på nytt.

Satellitten selv vet ikke nøyaktig hvor den er, så den informasjonen må den få fra bakken. Man beregner satellittens nøyaktige posisjon fra bakken ved å triangulere signaler man peker mot den, og det er ved hjelp av disse beregningene man vet om banen må korrigeres. Ingeniørene på bakken regner på eksakt posisjon hvert omløp som er på 16 timer. Da blir det beregnet nøyaktig hvor mye hvilke av motorene om bord må fyres av for å korrigere kursen, og hele tiden må man sjekke og beregne hvor mye drivstoff som er igjen. Slike banemanøvere blir gjort hver 14 dag i hele satellittens levetid, og to større korrigeringer av kursen er planlagt i år 10 og år 12.