Statsat har som formål å anskaffe og drifte rominfrastruktur for norske statlige formål.
AIS-satellittene
Tidligere har utvikling og oppskyting av satellitter vært kostbart og svært krevende. I de senere årene har utviklingen av småsatellitter bidratt til rimeligere løsninger (10-30MNOK i totalkost). Det gir en helt annen tilgjengelighet og mulighet for bruk av satellitt-tjenester til viktige oppgaver i norske interesseområder. Satellitter som er optimalisert for andre deler av verden dekker ikke alltid nordområdene. Med dette som bakgrunn ble AIS-satellittene utviklet for å utvide Kystverkets AIS-dekningsområde til å inkludere også de kystfjerne delene av norske havområder og nordområdene.
AISSat-1
Satellitten ble skutt opp fra India i 2010 med den indiske raketten PSLV (Polar Satellite Launch Vehicle), og befinner seg i polarbane omtrent 640 km over bakken. Med utvendige mål på ikke mer enn 20x20x20 cm pluss antenner er AISSat-1 en liten satellitt, men den har like fullt utført oppdraget sitt lenge forbi det opprinnelige anslaget på ett år. Satellitten mottar og lagrer AIS-meldinger under hele omløpet, og overfører dataene til nedlesningsstasjonen omtrent hvert hundrede minutt, samtidig med at den passerer over og gir sanntidsovervåkning av nordlige norske farvann og nordområdene.
AISSat-2
Oppfølgeren til AISSat-1 ble skutt opp med den russiske raketten Soyuz fra Baikonur i Kashakstan sommeren 2014, og har identisk utseende og elektronikk som den første satellitten. AISSat-2 befinner seg i en relativt lik bane som AISSat-1, og gir Kystverket en redundans i tilfelle en satellitt skulle få problemer, i tillegg til å øke oppdateringsfrekvensen fra interesseområdene.
Automatic Identification System
AIS er et system utviklet for antikollisjons-formål for skip. Det brukes nå også blant annet til generell identifisering av skip og deres posisjoner. Kravene til AIS-bruk på skip er definert av International Maritime Organization (IMO).
Statsat Kontrollsenter
Statsat har etablert sitt kontrollsenter på Skøyen i Oslo. Det er selskapet selv som har bygget opp kontrollsenteret og utviklet programvaren som styrer planlegging av missions og styrer satellittene.
Den bakenforliggende filosofien har vært å utvikle et autonomt system som planlegger, kontrollerer og styrer bakkestasjoner og satellitter med et minimum av manuell involvering. Resultatet er et kontrollsenter uten fast bemanning og som automatisk reparerer gjenkjennbare feil.
Programvaresystemet, Statsat Management And Control System, har både automatiske og manuelle funksjoner:
Automatiske funksjoner
- Ukesplanlegging av nedlesning og bakkestasjonsbruk
- Kommunikasjon med Kongsberg Satellite Services (KSAT) om styring av antenner
- Planlegging og opplastinger av satellittkommandoer
- Nedlesning av satellittdata (nyttedata som AIS og telemetridata)
- Behandling og videresending av nyttedata til brukere
- Sjekk av status for satellittene og bakkesegmentet
- Automatisk feilretting og logging gjennomførte rettinger
Manuelle funksjoner
- Analysefunksjoner
- Statistikk
- Systemovervåkning
- Visualiseringsfunksjoner
- Manuell kontroll
- Logging av manuelle aktiviteter