Eirik Voje Blindheim begynte i Statsat, et av datterselskapene til Space Norway, i 2014. Vi har møtt Eirik for å høre litt mer om hva han gjør i selskapet i dag og bakgrunnen hans.

Fortell oss litt om bakgrunnen din?

Jeg er født i Oslo, men vokste opp i Vågsbygd, Kristiansand med mor, far og yngre bror. Det var en trygg og god oppvekst, jeg drev med fotball og friidrett, og hadde to sivilingeniører fra NTH til foreldre; mor med kjemibakgrunn og far med byggfag som utdanningsbakgrunn. Broren min Sverre har slått seg til ro i Bergen, utdannet som filosof. Det er jo en litt annen studieretning enn resten av familien, men han pleier å si at filosofien jo var den første vitenskap.

Hva slags utdanning har du?

Med to sivilingeniører som foreldre så havnet jeg også i deres fotspor og tok mastergrad på NTNU i Fysikk og matematikk, populært kalt «fysmat». Jeg har alltid vært fan av realfag, men aldri tenkt konkret på hvilket yrke jeg skulle velge. Derfor ønsket jeg heller å ha så mange muligheter åpne som mulig, og min strategi var å utelukke minst mulig gjennom studievalget. Fysikk og matematikk var det bredeste studiet jeg kunne finne.

Jeg gikk ut fra NTNU i 2010 etter to års mastergradspesialisering innen teknisk fysikk. Masteroppgaven min ble skrevet i et samarbeid med ESA, der jeg fikk gjøre et eksperiment i vektløs tilstand (om bord et såkalt parabelfly; et fly som flyr i parabelbane for å gi 20-25 sekunder vektløshet per bane). Oppgaven omhandlet leire og sedimentering av den, altså lagdelingen, i vektløs tilstand. Det å få være med på et slikt eksperiment var en stor lærdom, det var et heftig sikkerhetsregime hos ESA før man kunne bli med flyet opp. Mye som måtte forberedes og retningslinjer som måtte følges. Samtidig var det også utrolig interessant å skulle utføre et faglig eksperiment samtidig som man fløt rundt vektløs i et fly, en kjempespennende og givende opplevelse for livet! Man fjernet én av parameterne i ligningen, altså tyngdekraftens påvirkning, og kunne se førstehånd hva det gjorde med fysikken i eksperimentet. Kjempeinteressant! Og selvfølgelig utrolig artig for en romfartsnerd som meg.

Det å være vektløs føles litt som å ligge på ryggen å flyte i vann, bortsett fra at du ikke kjenner noe til vannet rundt deg. Det er egentlig en drømmende følelse.

Hvordan fant du jobben din?

Etter endte studier søkte jeg veldig bredt etter hva jeg skulle gjøre videre. Jeg fant en veldig spennende jobb på Gardermoen, i et selskap som bygger overvåknings- og kalibreringsfly for Kystverket. Jeg fikk være med opp ombord mens flyet gjorde sensoroppdrag, jeg jobbet med design, installasjon og testing av sensorer og utstyr. Hadde jeg funnet en tilsvarende jobb innen romfart hadde jeg nok heller tatt den, men denne jobben på Gardermoen var veldig nærliggende interesseområdet og bakgrunnen min og var en spennende og god jobb.

Jeg jobbet i selskapet på Gardermoen helt til dårlige tider kom i flybransjen. Jeg så på utlysninger fra Norsk Romsenter, og oppdaget samtidig en stilling fra det nyopprettede selskapet Statsat. De var i prosess med å ta over de norske AIS (Automatic Identification System)-satellittene og skulle kontrollere og styre dem i bane rundt jorden. Dette virket midt i blinken for romfartsinteresserte meg. Jeg og kollegaen min Lars var begge inne på intervju til denne ene stillingen, men fordi Statsat ønsket å beholde oss begge, opprettet de enda en stilling og vi begynte likt.

Jeg kom allerede fra et lite selskap så sånn sett var det ikke så uvant å komme inn i et nyopprettet selskap, men det er mye å ta tak i når man bygger opp noe fra grunnen. Det ble mye ikke-faglige arbeidsoppgaver også, men det var utrolig spennende og givende å få være med å sette opp et satellittkontrollsenter og å opprette styringsprogramvare, etablere rutiner for å operere satellitter i bane osv. Vi måtte begynne helt fra begynnelsen av, finne ut hvilke hardware man trenger for et kontrollsenter og hvilke funksjoner man måtte bygge inn i programvare. Det var krevende, men allerede etter noen måneder kom det flere folk inn i selskapet.

Det å få lov å innrullere nye satellitter i et kontrollsenter er veldig givende. Selve oppskytningen er jo selvfølgelig spennende og så kommer spenningen på om man får kontakt med satellitten og får styrt og operert den slik man har planlagt. Det å sitte å prøve å få tak i en satellitt som akkurat er sluppet løs av en rakett på vei opp i bane, er veldig spennende! Det er kanskje ikke så mange bransjer som har et så tydelig suksesskriterium på en milepæl; altså enten får man kontakt med satellitten og den fungerer som den skal, eller så får man ikke til det.

I tillegg er vi jo i en litt særskilt situasjon i denne bransjen at så fort satellitten er montert på rakett så er det veldig lite man får gjort for å fikse den, det må gjøres via programvare som lastes opp til satellitten via kommunikasjonsantenner. Så det legger et ekstra press på alt man gjør i forkant mens man bygger satellittene. Alt må fungere som det skal, for man får ingen sjanse for å korrigere ting i etterkant.

Hvilken rolle har kontrollsenteret og operasjonsteamet i utformingen av satellitten før den skytes opp?

Vi involveres typisk i hvordan kommandostrukturen skal være bygd opp på satellitten, og hvordan man skal sikre seg at alle mulige scenarioer skal kunne håndteres og settes opp. Selve kontrollgruppen må være med inn på alle designgjennomganger som omhandler styring og kontroll av satellitten.

Det er veldig tilfredsstillende å få ned de første AIS-dataene og kunne levere dem videre til Kystverket for å bistå dem i holde oversikt over skipstrafikken langs norskekysten. De setter veldig pris på dataene vi leverer, og det er givende å jobbe med en sluttbruker som har et daglig behov for dataene vi leverer. Alle oppdrag er jo selvsagt viktige, men noen oppdrag er mer operative enn andre. Det er veldig viktig for kystverket å få AIS-data kontinuerlig og krever en dag-til-dag oppfølging, og de setter veldig pris på våre umiddelbare leveranser.

Hva er stillingen din i dag og hva innebærer den?

Akkurat nå jobber jeg 50% i Statsat og 50% i Space Norway, og jeg fungerer delvis som prosjektleder og delvis som systemingeniør. Jeg har ansvar for NorSat-4 anskaffelsesprosjektet, som innebærer design, bygging og testing av satellitten som skal skytes opp i bane neste år. Den prosjektlederjobben gjør jeg for Norsk Romsenter, som har leid inn Statsat til rollen.

Mens i Space Norway er jeg en systemingeniør på ASBM (Arctic Satellite Broadband Mission)- satellittprosjektet, og er en del av teamet som er ansvarlig for selve satellittplattformen, det vil si alle systemene om bord som holder satellitten i live og sørger for at nyttelastene kan utføre oppgavene sine. ASBM er to satellitter som skal i høyelliptisk bane rundt jorden, der de fokuserer på nordområdene og tilbyr bredbåndskommunikasjonstjenester for skip og fly, og andre aktører i de områdene.

Jeg setter veldig pris på en sånn hands-on rolle der man virkelig dykker ned i alle detaljer, jeg lærer veldig mye hver dag på jobb, men samtidig er det også veldig fint med prosjektlederrollen der jeg kan ta mer ansvar og blir vist den tilliten. Begge roller har sin sjarm.

Hva slags team og samarbeidspartnere jobber du med?

På NorSat-4 prosjektet forholder jeg meg først og fremst til de som bygger nyttelasten; Forsvarets Forskningsinstitutt, samt de som bygger selve plattformen (UTIAS i Canada), og så samler jeg inn et større prosjektteam hvis vi har større milepæler. Ellers er det stort sett kun meg fra Statsat som jobber på dette prosjektet i det daglige.

ASBM er helt annerledes, der er det et nokså stort prosjektteam som har ansvar for mange forskjellige fagområder og må samkjøre og koordinere jevnlig. Det er et sterkt og erfarent fagmiljø i Space Norway på større satellittprosjekter og det er kjempespennende og utrolig lærerikt å være en del av dette. Det er både yngre og nyutdannede i selskapet, samt kolleger med meget solid og sterk bakgrunn som gir oss som selskap en veldig bred kunnskapsbase. Dette tror jeg er noe av grunnen til at vi, tross at vi er et lite og relativt ungt selskap, klarer å ta frem disse store satellittene vi bygger i dag.

Hva er dine ambisjoner videre med rollen din i selskapet?

Jeg trives veldig godt med rollene mine i dag, og håper samtidig at jeg etter hvert får fortsette i mer sentrale og kanskje ledende roller med mer ansvar der jeg også får mer erfaring. Og så håper jeg at jeg får fortsette å være med på å utvikle nye konsepter og drive med nyskaping, det er gøy.

Da du var yngre, hva drømte du om å jobbe med og hvordan passer din nåværende jobb inn i det bildet?

Jeg hadde lyst til å bli astronaut da jeg var ung, men det nåløyet er veldig trangt, så jobben min i dag er vel noe av det nærmeste man kan komme uten å bli det. Faglig er dette midt i blinken for meg! Jeg har jo alltid likt realfag og forfulgt en karriere innenfor det fagfeltet.

Har du noen råd til unge i dag som tenker på en jobb innenfor tilsvarende bransje?

Realfag er temmelig vesentlig hvis man skal jobbe innenfor denne bransjen. Samtidig er det flere veldig spennende prosjekter på universitetene som jeg anbefaler studenter å se på, der får man blant annet være med å bygge satellitter eller raketter. Det er super erfaring å ha med seg videre.

Er det noe fra din barndom som har formet deg og den du er i dag?

Jeg har alltid vært veldig glad i å lese bøker og som liten hadde jeg spesielt Jules Vernes bøker som inspirasjon, de pløyde jeg gjennom med stor fascinasjon.

Når du skal hente deg inn og få litt energi på fritiden, hva gjør du da?

Jeg liker godt å lese bok, men det er ikke så lett i hverdagen med to små barn, men jeg prøver i hvert fall å få presset inn litt trening jevnlig. Tar meg en løpetur eller sykkeltur, går på ski eller svømmer, egentlig hva som helst som får opp pulsen litt og helst hver dag.

Fungerer det greit å jobbe i Space Norway som småbarnsfar?

Absolutt, de er en veldig bra arbeidsgiver! Vi begynner å bli mange yngre arbeidstakere i selskapet, mange av oss med små barn, og det legges godt til rette for oss synes jeg.