Eirik Voje Blindheim begynte i Statsat, et av datterselskapene til Space Norway, i 2014. Vi har møtt Eirik for å høre litt mer om hva han gjør i selskapet i dag og bakgrunnen hans.
Fortell oss litt om bakgrunnen din?
Jeg er født i Oslo, men vokste opp i Kristiansand med mor, far og en yngre bror. Jeg kommer fra en ganske aktiv og friluftsinteressert familie, og drev med friidrett og fotball mesteparten av oppveksten. Men jeg var også veldig glad i å lese, og har nok også en del realfag i blodet siden begge mine foreldre studerte på NTH (gamle NTNU). Jeg gjorde det samme, og fikk også med meg et kort opphold i Frankrike og et i New Zealand før jeg var ferdig med Masteren. Etter studiene har jeg bodd og jobbet i Oslo, og har nettopp flyttet med familien ut til Nordstrand.
Hva slags utdanning har du?
Jeg søkte meg til NTNU på linjen som ble populært kalt «fysmat» - Fysikk og Matematikk. Jeg har alltid vært glad i realfag, men har aldri tenkt så nøye gjennom hvilket yrke jeg ville ha. Derfor ble strategien å utelukke minst mulig gjennom studievalget, og fysmat var det bredeste studiet jeg kunne finne.
Jeg gikk ut fra NTNU i 2010 med spesialisering innen teknisk fysikk. Masteroppgaven min ble skrevet i samarbeid med ESA, der jeg gjennomførte et eksperiment om bord et såkalt parabelfly. Flyet flyr i en bane som gjør alt ombord vektløst i 20-25 sekunder, og dette gjentas mange ganger etter hverandre. Eksperimentet handlet om å utforske lagdelingen til en spesiell type leirepartikler, og var en del av en større studie om mulig selvorganisering av nanopartikler. Det var et langtekkelig og intenst sikkerhetsregime hos ESA før eksperimentet ble godkjent for å installeres i flyet, samtidig var det også utrolig interessant å skulle utføre et teknisk eksperiment samtidig med å oppleve å være vektløs.
Hvis jeg skal prøve å beskrive hvordan det føltes kan det sammenlignes litt med å flyte i vann, bortsett fra at du ikke kjenner noe til vannet rundt deg. Det var en veldig interessant opplevelse, og selvfølgelig utrolig artig.
Hvordan fant du veien inn i Space Norway?
Etter studiene var jeg veldig usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Men jeg fant en veldig spennende jobb på Gardermoen, i et selskap som bygger overvåknings- og kalibreringsfly. Der jobbet jeg med design, installasjon og testing av sensorer og utstyr, og fikk være med på mange litt annerledes flyturer for å bistå operatørene på tokt eller teste ut nytt utstyr.
Etter noen år i selskapet kom det dårlige tider, samt at jeg kjente litt på den lange reiseveien til jobb hver dag. Jeg så flere spennende utlysninger innen rombransjen, blant annet en stilling fra det nyopprettede selskapet Statsat, som var i ferd med å ta over kontrollen av de norske AIS-satellittene. Disse satellittene leverer AIS-data til Kystverket som de ikke kan få fra basestasjoner langs kysten. AIS er identifikasjonsmeldinger som alle større skip må sende ut, og Kystverket bruker dem til å holde oversikt over trafikksituasjonen i norske havområder.
Jeg og kollegaen min Lars ble de to første ansatte, og fikk ansvaret for å bygge et satellittkontrollsenter med styringsprogramvare og rutiner for å operere satellitter i bane, og mye mer. Vi måtte begynne helt fra begynnelsen av, finne ut hvilken hardware man trenger for et robust kontrollsenter og hvilke funksjoner man måtte bygge inn i software.
Det kom etter hvert flere AIS-satellitter, og det å sitte og prøve å få tak i en satellitt som akkurat er sluppet løs av en rakett på vei opp i bane er veldig spennende! Det er nok ikke så mange jobber som har en så ubarmhjertig milepæl; enten er satellitten i bane og virker som den skal, eller så er den det ikke. Det er lite vi kan gjøre om vi ikke oppnår kontakt. Vi har også opplevd å miste en satellitt, da en rakett feilet i 2017 og satellitten falt i havet.
Hva er stillingen din i dag og hva innebærer den?
Akkurat nå jobber jeg 50% i Statsat og 50% i Space Norway. I Statsat er jeg prosjektleder for NorSat-4, og følger opp design, bygging og testing av satellitten som skal skytes opp neste år. NorSat-4 er en AIS-satellitt som har plass til to ekstra nyttelaster ombord for å demonstrere ny teknologi. Det er Norsk Romsenter som eier satellitten, så de har leid meg inn fra Statsat.
I Space Norway er jeg systemingeniør på ASBM, som står for «Arctic Satellite Broadband Mission», og er en del av teamet som er ansvarlig for selve satellittplattformen; det vil si alle systemene om bord som holder satellitten i live og sørger for at nyttelastene kan utføre oppgavene sine. ASBM er to satellitter som skal i høyelliptisk bane rundt jorden, og tilby kommunikasjonstjenester for nordområdene.
Jeg setter pris på begge rollene, og det er ganske interessant å være med på to så ulike prosjekter. Selv om mye er likt er hver ASBM-satellitt ca 100 ganger så stor og tung som NorSat-4, og økonomi, organisasjon og design tilsvarende større og mer komplisert.
Hva slags team og samarbeidspartnere jobber du med?
På NorSat-4 forholder jeg meg først og fremst til de som eier og bygger nyttelastene, samt de som bygger selve plattformen (UTIAS i Canada). I tillegg samler jeg inn et større team til noen av milepælene i prosjektet.
ASBM er helt annerledes. Det er et stort prosjektteam internt med ansvar for mange forskjellige fagområder, og like store team hos satellittbygger og nyttelaster. Det gjør at det trengs mye koordinering og prosesstyring på et helt annet nivå enn for små satellitter.
Hva er dine ambisjoner videre med rollen din i selskapet?
Jeg trives veldig godt med rollene mine i dag, og håper samtidig at jeg etter hvert får fortsette i mer sentrale og kanskje ledende roller med mer ansvar der jeg også får mer erfaring. Og så håper jeg at jeg får fortsette å være med på å utvikle nye konsepter og bidra til nyskaping, det er gøy.
Da du var yngre, hva drømte du om å jobbe med og hvordan passer din nåværende jobb inn i det bildet?
Jeg drømte om å bli astronaut, og jobben min i dag er vel noe av det nærmeste man kan komme uten å faktisk dra ut i rommet. Nå har jeg i det minste prøvd å være vektløs, og faglig er dette midt i blinken for meg.
Har du noen råd til unge i dag som tenker på en jobb innenfor tilsvarende bransje?
Realfag er temmelig vesentlig hvis man skal jobbe med fag i bransjen vår. Samtidig er det siste årene dukket opp mange spennende initiativ på universiteter hvor man får være med å bygge satellitter eller raketter. Det er super erfaring å ha med seg videre, og helt sikkert veldig moro.