Vi har tatt en prat med Oddveig, som leder Space Norways Field Office i USA. Her har hun det overordnede ansvaret for bygging og oppskyting av Space Norways to store høyelliptiske satellitter - ASBM 1 og 2

Hva slags utdannelse har du, og hva drev foreldrene dine med?

Jeg er vokst opp på Ål i Hallingdal, i trygge og gode omgivelser, med hjemmeværende mor og en far som jobbet som maskinsjef i utenriksfart hos Fred Olsen. Et uvanlig valg for oss som bodde i innlandet, men han hadde stor utferdstrang. Han seilte mye på Sør-Amerika, men egentlig reiste han over hele verden, og det hendte at vi barna fikk lov til å være med. Jeg tror at kimen til min egen utferdstrang startet her. Jeg har to brødre, og den ene av dem er også glad i å jobbe utenfor Norge; han jobber for Nato i Nederland.

Hvordan valgte du utdannelsen din, og hva var viktig for deg da du valgte? Hvordan kom du til din nåværende stiling som leder for USA-kontoret til ASBM-programmet?

Etter videregående hadde jeg ikke peiling på hva jeg ville. Jeg var vel egentlig litt skoletrøtt, så jeg havnet i en kontorjobb for Televerket, hovedsakelig fordi man gjennomgikk et halvårig opplæringskurs med lønn. Men det var fryktelig kjedelig! Jeg fant fort ut at jeg ikke kunne holde på med det hele livet. Derfor begynte jeg å se meg om etter en utdannelse. Jeg var flinkest i realfag på skolen, og Televerket hadde kjempegode ordninger for videreutdannelse. De hadde for eksempel betalt utdanning for ingeniører. Jeg tok først vanlig ingeniørskole i Oslo, så ble jeg ansatt i en nyopprettet satellittdivisjon i Televerket, som var ledet av nåværende CEO hos Space Norway, Jostein Rønneberg. Senere tok jeg siv.ing utdannelse i California. Fordi Televerket var deleier i satellittoperatøren Intelsat, fikk jeg et internship ifbm bygging av Intelsat-6-satellittserien, som ble levert av Hughes i California. Her lærte jeg om prosjektstyring for satellitter, helt fra inngåelse av kontrakt til gjennom hele byggeprosessen. Dette ga meg en ideell bakgrunn for den stillingen jeg har nå, men det fantes ikke slike stillinger i Norge på den tiden, så jeg gikk tilbake til Telenor-systemet. Der jobbet jeg blant annet med satellittkommunikasjon via Inmarsat- systemet med fokus på jordstasjoner og terminalsiden.  Senere kom jeg tilbake til selve satellittsiden og ble involvert i innkjøps- og byggeprosjektene for Thor 5, 6 og 7- satellittene til Telenor. Jeg hadde også flere lengre opphold i USA i denne perioden. Etter at THOR 7- satellitten var satt i drift, ble jeg utlånt til Space Norway i forbindelse med anbudsfasen for ASBM-programmet.  Etter at kontrakten med Northorp Grumman var inngått, endte jeg opp med å skifte arbeidsgiver, fikk min nåværende jobb og startet mitt femte utenlandsopphold.

Det virker som om du bevisst har søkt deg til stillinger i utlandet når du har hatt mulighet til det?

Ja, helt fra min første stilling i California, via et opphold i Frankrike og tilbake til USA i flere omganger før denne stillingen hvor jeg er nå. Jeg er blitt veldig glad i USA, og er godt fornøyd med å ha min base der nå.

Har du drømt om å jobbe i rom-sektoren hele livet?

Nei, veien er blitt til mens jeg har gått. Jeg visste egentlig altfor lite om hvilke muligheter som fantes etter at jeg ble ferdig med videregående. Rådgiverne på skolen visste heller ikke så mye, så det var ikke noe hjelp å få derfra heller. Det var jenteyrker og gutteyrker, og egentlig svært få muligheter uansett. Så for min del var det opplevelsen av en kjemepekjedelig rutinejobb som overbeviste meg om hva jeg ikke ville. Jeg forstod at jeg måtte ta meg sammen, konsentrere meg og gjøre en innsats for å få en interessant jobb. Jeg tror mange opplever at de mer eller mindre flyter gjennom skoletiden uten å ordentlig måtte sette seg ned og jobbe hardt. Da kommer den læringen senere i livet. Det er en stor omstilling for mange å virkelig måtte jobbe for å få det til, det krever litt modenhet, tror jeg. Det hjelper ikke hva foreldre eller andre forteller deg, man må komme til denne erkjennelsen selv. For meg var den kjedelige jobben som vekket meg.

Fortell om arbeidsoppgavene dine nå.

Jeg har prosjektlederansvar for begge satellittene og for oppskytingen, dvs jeg følger også raketten som skal bringe satellittene opp i verdensrommet. De satellittene vi har kjøpt av Northrop Grumman, er på ingen måte hyllevare, eller samlebåndsprodukt. Satellittene er veldig kompliserte, og det er mye manuell jobb involvert med beslutninger som må tas på kort varsel, så man må ha noen til stede hos leverandøren som følger dem fra dag til dag. Det er mange mindre valg som gjøres i løpet av prosjektet, og tilstedeværelse sikrer at disse beslutningene resulterer i best mulig ytelse for oss.  Leverandøren vet ikke nødvendigvis hva som er viktig sett fra kundesiden. Jeg har med meg et team med konsulenter, for det er mange ulike disipliner som inngår i et slikt prosjekt, og jeg trenger folk med detaljkunnskap på disse områdene. Oppsummert følger vi prosjektet fra designfasen, opp gjennom byggefasen, så flytter vi oss over til oppskytingslokasjonen, skyter opp satellittene og til slutt gjør vi testinger i bane. Da er det endelig klart for å overlevere til driftsorganisasjonen, og da er min jobb ferdig. På et mer detaljert nivå, holder vi daglige møter med leverandøren, først i designfasen som preges av mange analyser og vurdering mot våre krav.  Når designet er godkjent, starter testing på hver enkelt del hos underleverandører, før de leveres for integrasjon på satellittplattformen til vår leverandør som også er ansvarlig for testing på systemnivå. Vi godkjenner testresultatene underveis, som vi må kvalitetssikre i hht vår kravspesifikasjon. Særlig når det oppstår feil under testing, må man sette i gang prosesser for å finne feilen, fikse problemet og sikre at det ikke skjer igjen. Vi må godkjenne at tiltakene som iverksettes er tilfredsstillende. Underveis rapporterer vi status, framdrift, risikoområder og tiltak. Jeg koordinerer også mellom satellittleverandøren og mot rakettleverandøren SpaceX underveis.

Hvordan tror du din personlighet har noe å si for hvordan du utfører stillingen din?

Viktig å kunne jobbe med folk fra ulike fagdisipliner og nasjoner.  Den tekniske bakgrunn må kombineres med god forståelse av kontraktsmekanismene og prosjektøkonomien, og man må klare å trekke ut essensen av det som skjer i prosjektet.  Det er også vesentlig å ha en god teknisk systeminnsikt slik at man kan skille på hva som er viktig og ikke.  Ofte kan et problem som kan synes stort på enhetsnivå, være ubetydelig på systemnivå og i det store bildet. Ellers bør man være pragmatisk, løsningsorientert og ha forståelse for kulturen i landet man jobber

Har du noen karriereråd til dem som er interessert i romindustrien?

Romindustrien er en nisje, så for nyutdannede eller dem under utdanning ville jeg begynt litt bredere og f.eks. fokusert på elektronikk, datakommunikasjon, RF eller lignende, slik at du holder flere muligheter åpne. Jo lenger man jobber, jo mer spesialisert blir man gjerne. Romindustrien er internasjonal, man treffer mange andre kulturer. Et viktig tips tror jeg er å gripe de mulighetene som oppstår underveis siden de sjelden kommer tilbake i samme form. Ta imot utfordringer! Ikke tenk at det passer dårlig tidsmessig eller at du ikke har nok erfaring ennå, kast deg ut i det, prøv og ta sjansen. Man angrer sjelden! Jeg har selv vært i tvil mange ganger og spurt meg selv om jeg tør og klarer oppgaven, men man kan overraske til og med seg selv, og det er utrolig hva man får til bare man tør å ta utfordringen og får ansvaret.

Hvordan kobler du av?

Jeg er veldig glad i å reise, og jeg bruker mye av tiden min til å reise rundt i USA. Og så er jeg veldig glad i vin, og her i Virginia-området er det kommet flere hundre vingårder de siste 20 -30 årene, så besøke vingårder og prøvesmake nye viner, er en av favorittaktivitetene.  Ellers liker jeg å lese, er glad i musikk og slapper av med å kjøre på biltur.