Statsat

Statsat AS er aksjeselskap som eies 100% av Space Norway. Selskapet er satt opp for å kunne drive virksomhet for staten i såkalt utvidet egenregi.

KontrollsenteretKontrollsenter.

I dag opererer Statsat AS satellittene som har AIS-sensorer for Kystverket, etter en avtale med Norsk Romsenter (NRS). Selskapet er opprettet for blant annet å utføre driftsoppgaver av de småsatellittene NRS og Kystverket har investert i, for å forbedre havovervåkningen gjennom satellittbasert Automatic Identification System (AIS). Selskapets virksomhet er «å definere, utvikle, anskaffe og drifte rominfrastruktur for norsk, statlig myndighetsbruk.» Statsat har i dag sin inntekt og finansiering gjennom oppdraget det utfører for NRS (på vegne av Kystverket). Oppdraget er relatert til prosjekter for nye AIS-relaterte satellitter og drift av AIS-tjenesten for Kystverket.

Ved samlokaliseringen med Space Norway har selskapet nytte av å være i nærheten av et kompetent systemteknisk miljø.

Les mer på statsat.no

Kongsberg Satellite Services (KSAT)

KSAT er verdensledende innen nedlesing av data og kommunikasjon for satellitter i polare baner.

Tromso_KSAT_2

KSATs bakkestasjoner betjener satellitter som observerer havområdene og jord-overflaten fra rommet for en rekke formål; værinformasjon, isutbredelse, oljesøl på havet, miljø- og klimautvikling, etc.

Alle satellitter i polare baner kan ses fra Svalbard på hvert omløp. Dette gjør at eiere av polarbanesatellitter ser det som svært fordelaktig å bruke KSATs bakkestasjonstjenester. KSAT har derfor en stor virksomhet på Svalbard. På Platåberget er verdens største nedlesingsstasjon for polarbanesatellitter.

Selskapet har nå bakkestasjoner over hele verden, og nye lokasjoner bygges stadig ut. KSAT driver også utvikling, produksjon og salg av tjenester basert på data fra jordobservasjonssatellitter.

I dag har KSAT over 200 ansatte fordelt på hovedkontoret i Tromsø, Svalbard Ground Station, og på salgskontorene i Oslo, Stockholm og Colorado.

Space Norway AS eier 50% av Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) og de resterende 50% eies av Kongsberg Defence & Aerospace AS.

Les mer på ksat.no

Space Norway HEOSAT 

Space Norway HEOSAT AS ble dannet i oktober 2018 og er etablert som et Single Purpose Company (SPC) og har som eneste formål å gjennomføre Space Norways program for bredbånd i Nordområdene.

Figur 1 – NG Space satellitter

Administrerende direktør i Space Norway HEOSAT er Jostein Rønneberg, som også er Adm.dir i Space Norway. Programmet Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) gjennomføres derfor i HEOSAT AS. Arbeidet med programmet startet formelt da alle kontrakter var på plass 3 juli 2019 – etter flere år med forberedende arbeid.

ASBM Programmet ledes av Programleder Kjell-Ove Skare. Leveransene i programmet kommer gjennom et satellittprosjekt som ledes av Oddveig Tretterud og et bakkeprosjekt som ledes av Arne Jørgen Mæland. Birger Johansen er sjefsingeniør og leder programmets systemingeniørgruppe.

Satellittprosjektet er basert på kontrakt med Northrop Grumman Space Systems (tidligere Orbital Corporation) som skal bygge to satellitter basert på plattformen GEOstar 3.

Satellittene vil ha følgende nyttelaster:

  • X-bånd for det norske forsvaret
  • Ka-bånd for Inmarsat
  • En nyttelast for det amerikanske forsvaret.
  • Én av satellittene vil ha med en strålingsmonitor som bygges av det norske selskapet Ideas og ESA. Denne skal innhente informasjon om strålingsmiljøet i satellittenes bane og bidra med viktig informasjon for forberedelsene til bygging av neste generasjon Galileo-satellitter (Europas navigasjonsystem).

Begge satellittene skal skytes opp av SpaceX på en Falcon 9 rakett sent i 2022 – en såkalt «dual launch». Oppskyting vil skje fra Vandenburg Air Force Base i California.

Figur 2 – Stacked launch på Falcon 9 fra Vandenberg, CA

Satellittene vil gå i en TAP (Three APogee) bane med høyeste banehøyde (apogeum) på 43500 km og laveste banehøyde på 8100 km (perigeum). Satellittene vil gå i samme baneplan med 63 grader inklinasjon og 8 timers separasjon. Hvert omløp tar 16 timer og med to satellitter gir dette full dekning i hele Arktis nord for 65°N (se animasjon). Satellittene er aktive i ca 10 timer hvert omløp, og dette gjør at satellittene har opptil 2 timer overlapp hvor begge satellittene er aktive mens de dekker hele området nord for 65 grader.